Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Hver mandag tar toppene i LO og Arbeiderpartiet heisen i Folkets Hus. Samarbeidskomiteen mellom LO og Ap har eksistert i 94 år. Nå er forfatter – og tidligere journalist – Stein Aabø (68) i ferd med å sluttføre dokumentasjonen av denne litt mytiske komiteen mellom to permer. Boka kommer ut på forlaget Res Publica i oktober.

Ingen har tidligere skrevet bok om denne komiteen. Derfor ble det et ønske fra LO og Arbeiderpartiet at dette skulle gjøres.

Om han visste hva han sa ja til, vet vi ikke. Men bokmanuset har sysselsatt ham i et betydelig antall timer, dager, uker og måneder i to år

– Jeg skjønte raskt at det var en formidabel jobb som lå foran meg. Og det har vært intensivt arbeid. Jeg har hatt mange møter med Øivind T. Hansen (tidligere stedfortredende kommunikasjonssjef) og Stein Reegård (tidligere sjeføkonom) fra LO, og intervjuet gjenlevende ledere både i LO og Arbeiderpartiet. Lest hundrevis av sider med biografier og tunge historiebøker, og studert referatene: 94 år med protokoller fra 15 til 30–40 møter i året, med opp mot 7–8 saker på hvert møte. Men referatene er knappe. Utfyllende informasjon har jeg måttet hente fra andre kilder, sier Stein Aabø til FriFagbevegelse.

– Det første av disse to årene gikk stort sett med til dette arbeidet. Men det har jo vært veldig spennende og interessant, poengterer han.

Saken fortsetter under bildet.

Stein Aabø skriver bok om samarbeidet mellom LO og Ap. Redaktør for boka er Halvor Tretvoll (t.h) i Res Publica.

Sissel M. Rasmussen

Umulig å takke nei

Da han ble spurt om å ta oppdraget, satt Stein Aabø fullt konsentrert om å skrive manuset til biografien om SV-veteran Stein Ørnhøi. Men det var nærmest umulig å si nei til dette oppdraget.

Dermed gikk pensjonisten rett fra det ene til det andre bokprosjektet.

Temaet var ikke nytt for ham. Etter blant annet 20 år i Dagbladet – hvorav 15 år som kommentator på politikk og fagbevegelse – var han på ingen måte uten kunnskap om emnet. Stein Aabø hadde ett bein i politikken og ett i fagbevegelsen som utøvende i journalistyrket. Han var derfor fullstendig klar over at fagbevegelsen gjør mer enn å fremme lønnskrav.

– Om jeg ikke visste det før, fikk jeg vite det da jeg begynte å følge det politiske livet. Jeg fant raskt ut at LO har en betydelig innflytelse langt utover litt traurige lønnskrav, sier han.

Tidligere statsministere som Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland er intervjuet. Den første han møtte i arbeidet med boka, var Yngve Hågensen. Tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen rakk han å prate med, før han døde brått tidligere i år.

Fikk du med deg denne? LO og Ap gikk i spissen for delprivatisering av Statoil for 20 år siden. Fortsatt går debatten

– Hva er så Samarbeidskomitee»?

– Det er et samarbeidsorgan mellom et parti og en interesseorganisasjon. Men i dette tilfelle er de så å si siamesiske tvillinger. Det var på mange måter fagbevegelsen som dannet Arbeiderpartiet i sin tid, selv om LO (Arbeidernes faglige landsorganisasjon) ble dannet etter Arbeiderpartiet, forteller Stein Aabø.

Martin Tranmæl var med i begge leire – han satt både i Aps sentralstyre og i LOs Sekretariat.

– Det spesielle med Tranmæl var at han ikke ønsket å ha noen maktposisjoner i verken LO eller Ap. Men han overvåket det hele. I mellomkrigstiden var han Aps ubestridte leder, i tillegg til å være redaktør i Arbeiderbladet. Han lot seg motvillig innvelge på Stortinget en treårsperiode fra 1924, sier Stein Aabø.

«Demokratisk problem» og «hemmelighetskremmeri»

Komiteen kritiseres fra begge sider i politikken. Fra høyresiden kalles den et demokratisk problem, fordi LO bidrar med millioner til Arbeiderpartiet og kan i tillegg sitte ved bordet når viktige beslutninger tas.

Til venstre for Arbeiderpartiet kritiseres komiteen for hemmelighetskremmeri og at «noen prater sammen» utenfor møtelokalene. Blant annet søkte journalist Torstein Tranøy i sin tid om innsyn i protokollene, men uten å få det

Forfatteren er ikke enig i kritikken.

– Jeg mener Samarbeidskomiteen er ekstra-demokratisk. Det er rett og slett snakk om å involvere store grupper som merker konsekvensen av partienes politikk, og disse er demokratisk organisert. De melder seg inn frivillig, betaler kontingent og sender utsendinger til Kongressen. I komiteen bestemmer man hvordan saker skal følges opp, enten gjennom LOs eller Arbeiderpartiets organer, sier Stein Aabø.

Noen kaller Samarbeidskomiteen en slags overregjering. Her skapes kompromisser, hvis man ikke blir enige.

Stein Aabø mener det er et veikryss der arbeidstakere gjennom sine representanter møter den politiske ledelsen.

– Det er vanskelig for utlendinger å forstå at lederen for Fellesforbundet møter statsministeren en gang i uka når Arbeiderparti har regjeringsmakt, sier Stein Aabø.

Les også: NHO-sjefen advarer LO og Ap mot å sette arbeidsgiverne på gangen, om regjeringen blir rødgrønn

Saken fortsetter under bildet.

Stein Aabø mener «Samarbeidskomiteen» er ekstra-demokratisk

Sissel M. Rasmussen

Avgjørende for pensjonsreformen

Tidligere LO-leder Roar Flåthen har uttalt til FriFagbevegelse at LO aldri i verden hadde klart å kjempe fram så mye i politikken uten nettopp Samarbeidskomiteen og det fagligpolitiske samarbeidet mellom Ap og LO.

– Det tror jeg han har helt rett i, sier Aabø. Så presiserer han:

– Men så sier sentrale Ap-topper som Jens Stoltenberg og Martin Kolberg at de aldri hadde fått gjennomført pensjonsreformen uten en slags godkjennelse og medvirkning gjennom Samarbeidskomiteen, poengterer han.

Ville fjerne AFP

Pensjonskommisjonen, med Sigbjørn Johnsen i spissen, ville fjerne AFP. Det satte LO en stopper for. Her var det for øvrig også uenighet innad i LO.

– Venstrefløyen i LO ville helst ikke kompromisse i det hele tatt. Roar Flåthen var mellom dobbelt ild. Men han fikk til en skisse, som fikk SV-politikeren og transportarbeidernes Per Østvold til å si følgende: «Har du virkelig fått til dette, så går vi for det».

Historien om tidligpensjonen: «AFP – merk dere denne forkortelsen», sa LO-leder Haraldseth i 1988

Arbeidsfolks interesser

Aabø mener Samarbeidskomiteen i alle år har sikret arbeidsfolks interesser.

* At pensjonsreformen ble så bra som den ble, var en seier. Den kunne vært mye verre for arbeidsfolk.

* At AFP (avtalefestet pensjon) er forlenget og fornyet skyldes samarbeidet, både i komiteen og i det fagligpolitiske samarbeidet.

* Solidaritetsalternativet – at man fikk bukt med skyhøy arbeidsledighet på 90-tallet, skyldes samarbeidet mellom LO og Ap.

* folketrygden ble til på 60-tallet, etter vedvarende press fra LO.

* Før folketrygden var det også trygdeordninger, som ledighetstrygd, som ikke hadde vært der uten dette samarbeidet.

Mye av historien til Samarbeidskomiteen har vært avhengig av ulike regjeringsdannelser. Regjeringsapparatets utredningskapasitet er betydelig.

Tenkeloft

Regjeringspartiet Arbeiderpartiet har en årrekke hatt et helt utredningsapparat i ryggen. De åtte siste årene har Høyre dratt nytte av dette.

I etterkrigstiden styrte Arbeiderpartiet fram til 1965, med unntak av en kort måned med John Lyng som statsminister i 1963.

Etter valgnederlaget i 1965 meldte Arbeiderpartiets leder, Trygve Bratteli, straks overfor Samarbeidskomiteen behovet for et internt utredningskontor. Det ble etablert med Per Kleppe som leder. Det ble etter hvert kalt tenkeloftet, som var sentralt i Arbeiderpartiets og LOs programarbeid og politikkutvikling i årene som kom.

Fafo ble senere etablert av LO i 1982 og omdannet til en stiftelse i 1993. Siden har Tankesmien Agenda også kommet til med betydelig finansiering fra LO.

Da Samarbeidskomiteen ble vedtatt dannet på samlingskongressen mellom Det norske Arbeiderparti og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 var et felles mål å arbeide for et sosialistisk samfunn på demokratisk vis. Mye er oppnådd – kanskje langt mer enn man trodde og håpet på under dannelsen.

Tankesmier: Vi må ta av oljefondet for å sette fart i det grønne skiftet, mener Agenda og Manifest. Slik svarer partiene

Skriver siste kapittel etter valget

Aller siste kapittel er imidlertid ikke skrevet – verken for Samarbeidskomiteen eller boka til Stein Aabø.

Det siste kapittelet skal skrives etter valget 13. september.

Valget kan gi et nytt løft for Samarbeidskomiteen. Regjeringsmakt kan gi ny makt. Betydningen til komiteen vil også øke. Da vil den kunne påvirke regjeringens politikk direkte igjen.

Det kan også styrke LOs posisjon – noe NHO frykter. Selv om LO på sin side mener NHO har like stor makt med en borgerlig regjering, som LO har med en Ap-regjering.

Fallende oppslutning

Forfatteren poengterer i boka at Aps fallende oppslutning kan skape problemer for Samarbeidskomiteen i framtida.

Mange land misunner Norge den ansvarlige fagbevegelsen som «forener faglig kamp med en helhetlig tilnærming til samfunn og politikk». Men en sterkere venstreside og Senterpartiet som har vist muskler, forsterker blant annet EØS-motstanden.

– Denne tilbakegangen og venstresidens frammarsj kan svekke Ap og LOs muligheter til å styre og begeistre, mener Aabø.

Som instrument for å gjenreise Arbeiderpartiet er LO dermed blitt svakere. Men Samarbeidskomiteen vil bestå, mener han.

– På sitt vis trekker LO Arbeiderpartiet til venstre. Det er der arbeiderne fortsatt finnes, mener Aabø, som siterer tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i boka.

– Vi må snakke til folks hjerter. Da tror jeg oppslutningen vil øke, sa Gabrielsen til FriFagbevegelse etter valget i 2017.

Derfor er også Aps slagord i valgkampen at det er «vanlige folks tur». I hvilken grad de lykkes med dette slagordet, får vi vite 13. september.