Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

En omorganisering innebærer at det blir to nivåer i kriminalomsorgen. Lokalt nivå vil bestå av 12 straffegjennomføringsenheter pluss to enheter med fellestjenester. Regionene legges ned.

Justisminister Monica Mæland (H) mener alle de 12 enhetene utgjør «førstelinja» i kriminalomsorgen, sammen med store deler av fellestjenestene.

At justisministeren omdøper førstelinja som hele ytre etat, provoserer stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud og forbundsleder i Fengsels- og friomsorgsforbundet i LO, Asle Aase.

Aase mener dette er en viktig sak, også for andre enn kriminalomsorgen.

– Alle som jobber i en enhet er viktige. Noen er ledere, noen er mellomledere og andre har også viktige oppgaver med å få hjulene til å gå rundt. Men her har statsråden en annen definisjon av førstelinja enn det for eksempel Oslo Economics har satt, sier Aase til FriFagbevegelse.

Mye lest: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

– Mæland omdefinerer begrepet

Han tror foreningskollegaer innen politi og helsevesen også vil reagere på det statsråden her formidler. Aase tror også andre partier på Stortinget støtter forbundets syn på førstelinja.

– Regjeringen ønsker å flytte myndighet, ressurser og kompetanse fra der straffen gjennomføres til nye kontorer der den administreres. Dette er å undergrave kjernen i rehabiliteringsarbeidet: nemlig førstelinja, som er i direkte kontakt med innsatte på avdelingene, på verkstedene og ute i friomsorgen, sier Aase.

– På denne måten kan justisministeren for eksempel hevde at hun styrker førstelinja ved å ansette flere i administrative tjenester, poengterer han.

Aase mener det egentlig ikke er noen som er uenige i at førstelinja er de som står lengst ute nærmest de innsatte og de som er fanget opp av kriminalomsorgen.

– Men her omdefinerer justisministeren begrepet. Kanskje vitner det om at justisministeren er mer opptatt av å administrere omsorgen enn å prioritere de som er lengst ute i systemet.

(Saken fortsetter under bildet)

Forbundsleder Asle Aase tror foreningskollegaer innen politi og helsevesen vil reagere på utspillet fra Monica Mæland.

Eirik Dahl Viggen

Maria Aasen-Svensrud mener også dette er en måte å omskrive virkeligheten på. Hun mener det nå er arbeidsfolk sin tur.

– Derfor reagerer vi veldig sterkt på at justisministeren omtaler direktørene ved de 12 nye foreslåtte enhetene som førstelinja i regjeringens gedigne sentraliseringsprosjekt, sier Aasen-Svendsrud.

Hun mener dette er respektløst overfor dem som faktisk står i førstelinja i møte med brukerne.

– Arbeidsfolk fortjener respekt, ikke hule løfter om mer ressurser gjennom omskrivninger og ordkløveri fra regjeringa, legger hun til.

Se lista: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

– Alle er viktige

Slik forklarer statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), hva justisministeren mener med sin påstand:

– Arbeidet som gjøres på systemnivå er viktig for det samlede tilbudet til innsatte, for eksempel det arbeidet som gjøres for å bedre samarbeidet mellom kriminalomsorgen og forvaltningssamarbeidspartnerne, er hans kommentar til påstandene fra Aase og Aasen-Svensrud.

Sættem mener den foreslåtte omorganiseringen skal styrke innholdsarbeidet rettet mot innsatte og domfelte, blant annet gjennom at de ressursene som frigjøres ved nedleggelse av regionadministrasjonene tilføres de lokale enhetene.

– Målet er at minst mulig midler skal gå til administrasjon og ledelse, og mest mulig til å bedre arbeidet overfor innsatte og domfelte. Som i dag, vil både ansatte i de lokale enhetene og ansatte i fellestjenestene jobbe direkte med innsatte og domfelte. Det gjelder fengselsbetjenter, ansatte ved friomsorgskontorene og også ansatte som jobber med transport av innsatte og hundetjenesten, sier Thor Kleppen Sættem til FriFagbevegelse.