Kommunal kriseledelse:
Mette Nord: – Vanskelig å forstå hvordan kommuner tør å ikke ha med fagforeninger i korona-kriseledelse
84 prosent av Fagforbundets fagforeninger er ikke med i kommunal kriseledelse. Disse kommunene går glipp av noe utrolig viktig, mener Mette Nord, leder i Fagforbundet.
SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord mener kommunene som ikke tok tillitsvalgte med i kriseledelsen under koronavirusutbruddet i vår, gjorde en potensielt farlig feilvurdering.
Jan-Erik Østlie
svein.egil.hatlevik@fagbladet.no
– Jeg mener de tillitsvalgtes rolle er helt avgjørende, spesielt under såpass store omveltninger som det har vært under koronakrisa. Også de tillitsvalgtes kunnskap er utrolig viktig. Det er vanskelig å forstå hvordan de tør å la være, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Det Nord snakker om, er resultatene fra en undersøkelse som Fagforbundet gjennomførte nylig, og som viser at bare 15 prosent av Fagforbundets fagforeninger har vært representert i kommunal kriseledelse under COVID-19-pandemien. 308 fagforeninger har besvart undersøkelsen.
Fagforeningene er også blitt bedt om å beskrive det faglig-politiske i kommunen. Her svarer 44 prosent at samarbeidet er «så-som-så», 38 karakteriserer det som «godt», mens 15 prosent sier samarbeidet er «fraværende».
Les også: Åtte av ti fagforeninger er ikke med i kommunens korona-kriseledelse
Ingen av fagforeningene som sitter i kriseledelsen oppgir å ha et fraværende faglig-politisk samarbeid, mens hele 55 prosent beskriver det som «godt».
Trekant, men ikke drama
Undersøkelsen konkluderer også med at det er en sammenheng mellom hvor godt det fagligpolitiske samarbeidet er i kommunene, hvor mange programmer for trepartssamarbeid i kommunene de har deltatt på, og hvorvidt fagforeningen ble involvert i kriseledelsen under koronakrisa.
Trepartssamarbeid i kommunesammenheng involverer de ansattes representanter, ledelsen i kommunen og de folkevalgte.
Blant kommunene som har deltatt på ett eller flere kurs om trepartssamarbeid, sitter fagforeningen i kriseledelsen i 20 prosent, viser undersøkelsen. Videre går det fram at i kommuner med et godt faglig-politisk samarbeid er tallet 21 prosent.
I kommuner hvor fagforeningen beskriver det faglig-politiske samarbeid som «godt» og kommunen har deltatt på minst ett trepartssamarbeidsprogram, så er fagforeningen representert i kriseledelsen i 24 prosent av kommunene.
«Arbeidsformen med kommunalt trepartssamarbeid bygger tillit mellom partene lokalt, og tidligere rapporter har vist at gjennomføringskraften økes og informasjonstilgangen for beslutningstakerne styrkes. Undersøkelsen støtter opp under disse funnene», heter det i Fagforbundets egen tolkning av funnene.
Ikke snuble
Fagforbundet-lederen understreker at det er viktig med tett kontakt i krisesituasjoner hvor alle eventualiteter bør være tatt hensyn til, inkludert det nødvendige regelverket rundt prosesser.
– Det er nettopp derfor de tillitsvalgte bør med, for å unngå å snuble og å gå ekstra runder. De ansatte skjønner hvilke prosesser som må settes i gang, ofte på en annen måte enn ledelsen, sier Nord.
Fikk du med deg denne? Fire av ti kommuner har vurdert å permittere ansatte under koronakrisen
Hun er ikke overrasket over kommuner med trepartssamarbeid i større grad har fagforeninger i kriseledelsen.
– De kommunelederne som har meldt seg på slike programmer, har allerede sett verdien av å involvere de tillitsvalgte. De skjønner at de ansatte og deres representanter har kunnskap som de ikke selv sitter med, selv om de er ledere i kommunen, sier Nord.
Det lokale handlingsrommet
Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, vil ikke gi konkrete svar på spørsmål om hva kommunene taper i en krisesituasjon når de ansatte ikke opplever at de blir hørt i tilstrekkelig grad eller om trepartssamarbeid er den beste formen for samarbeid i en krisesituasjon som koronapandemien. Slike spørsmål må rettes til hver enkelt kommune, mener han.
– Det er viktig med godt partsarbeid mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i kommunene og fylkeskommunene. Hvordan man får det til og hvordan partsarbeidet organiseres, er noe den enkelte kommune selv må vurdere. Ordningene med medbestemmelse er regulert i Hovedavtalen som nettopp legger vekt på det lokale handlingsrommet, kommenterer han i en epost til Fagbladet.
Trepartssamarbeid i kommunal sektor
Trepartssamarbeid på kommunenivå foregår mellom de folkevalgte, administrasjonen og de tillitsvalgte i kommunen.
Trepartssamarbeid i kommunal sektor startet på slutten av 1990-tallet med modellkommuneforsøk i noen utvalgte kommuner etter initiativ fra daværende Norsk Kommuneforbund.
Siden har har omfattende statlige programmer som «Kvalitetskommuneprogrammet» og «Saman om ein betre kommune» vært eksempler på trepartssamarbeid.
Om undersøkelsen
Spørreundersøkelsen ble sendt til alle Fagforbundets fagforeninger på e-post i mai.
Landsdekkende fagforeninger og fagforeninger som ikke har kommunalt ansatte ble luket ut med spørsmål om dette.
Totalt kom det inn 308 svar, som utgjør en svarprosent på 55 prosent av alle som ble tilsendt undersøkelsen, men siden undersøkelsen ble sendt til flere som ikke nødvendigvis skulle svare, er den reelle svarprosenten høyere.
Flere saker
Trepartssamarbeid i kommunal sektor
Trepartssamarbeid på kommunenivå foregår mellom de folkevalgte, administrasjonen og de tillitsvalgte i kommunen.
Trepartssamarbeid i kommunal sektor startet på slutten av 1990-tallet med modellkommuneforsøk i noen utvalgte kommuner etter initiativ fra daværende Norsk Kommuneforbund.
Siden har har omfattende statlige programmer som «Kvalitetskommuneprogrammet» og «Saman om ein betre kommune» vært eksempler på trepartssamarbeid.
Om undersøkelsen
Spørreundersøkelsen ble sendt til alle Fagforbundets fagforeninger på e-post i mai.
Landsdekkende fagforeninger og fagforeninger som ikke har kommunalt ansatte ble luket ut med spørsmål om dette.
Totalt kom det inn 308 svar, som utgjør en svarprosent på 55 prosent av alle som ble tilsendt undersøkelsen, men siden undersøkelsen ble sendt til flere som ikke nødvendigvis skulle svare, er den reelle svarprosenten høyere.