JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Maner til nøkterne lønnskrav, selv om industrien tjener rekordmye

Industrien i Norge går med rekordoverskudd. Knut E. Sunde i Norsk Industri skal nå sørge for at lønningene ikke øker for mye.
Knut E. Sunde i Norsk Industri skal nå sørge for at lønningene ikke øker for mye.

Knut E. Sunde i Norsk Industri skal nå sørge for at lønningene ikke øker for mye.

Torgny Hasås

torgny@hasaas.no

LO og Fellesforbundet mener det er rom for høye lønnstillegg i år siden industrien går med rekordstore overskudd.

Nå maner arbeidsgiverne til nøkterne lønnskrav.

Knut E. Sunde ble kastet inn som forhandlingsleder på arbeidsgiversida da Stein Lier-Hansen gikk av som administrerende direktør i Norsk Industri.

18. mars vil han strekke ut hånda over forhandlingsbordet og hilse på Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Dette er første gang Sunde gjør akkurat dette, men han er ingen nybegynner i frontfagsforhandlingene. I over 25 år har han vært med sentral i industriens forhandlingsdelegasjonen.

Da det gikk skeis

Sunde har vært med på både oppturer og nedturer.

– Jeg var med da det gikk skeis både i 1996 og 2000, sier han til FriFagbevegelse. Begge disse oppgjørene endte i storstreik.

Men Sunde legger stor vekt på at det ikke bare er han, men at det på begge sider av bordet vil være erfarne delegasjoner som er ansvarlige og kjenner hverandre godt.

Bedre konkurranseevne

– Lønnsomheten i norsk industri er høy. Det burde vel gi rom for lønnsvekst?

– Jeg har ikke tenkt å kommentere om det er rom for lønnsvekst. Men kronekursen falt mye i fjor. Det fører til at konkurranseevnen ble bedre. Dette igjen er en fordel for gjennomsnittsbedriften i industrien. Men det er ikke alle bedrifter som eksporterer like mye. Derfor ligger det en mer nyansert historikk bak dette bildet, sier Sunde.

Han viser også til at det er stor usikkerhet blant økonomer når de skal forklare hvorfor den norske krona har svekket seg, og hvorfor kursen svinger så mye.

– Jeg tror derfor at vi skal forhandle uten å se så nøye på kronekursen. Hvis vi følger den slavisk, vil ikke frontfaget kunne oppfylle sin misjon, sier han.

Lønnsandelen har falt

Et annet argument for høye lønnstillegg er at lønnsandelen i industrien har falt. Det betyr at det er eierne som har fått en større andel av verdiskapningen i bedriften, enn lønnsmottakerne.

Sunde er vet at også dette kommer til å bli et viktig poeng på Fellesforbundets side, men han mener at veldig mye av årsaken til at lønnsandelen har falt, er fallet i kronekursen. Dessuten mener Sunde at bildet er mye mer nyansert enn det store bildet som Teknisk beregningsutvalg tegner.

– Vi ser helt ulike kurver om man ser på lønnsandelen i de forskjellige delene av industrien, sier Sunde.

Lokale forhandlinger

Etter at Fellesforbundet og Norsk Industri er ferdige med forhandle, skal klubbene og ledelsen forhandle om hvor store de lokale tilleggene skal bli.

Bedriftens lønnsomhet skal ha avgjørende betydning om hvor store de lokale tilleggene skal være.

– Når lønnsandelen har falt, betyr vel det at de lokale forhandlingene ikke virker etter hensikten?

– Det er partene på den enkelte bedrift som bestemmer hvor store lønnstillegg som skal gis. Tallene som kommer fram i TBUs rapport er gjennomsnittet av tusenvis av beslutninger.

TBU viser at overskuddet i industrien har økt kraftig. Fra 2018 til 2023 økte det samlede driftsresultatet fra 30 milliarder kroner til 74 milliarder kroner. Spørsmålet er om dette gir rom for større lønnsøkning.

Sunde mener at det er nødvendig å se på prisutviklingen, men vil fortsatt ikke kommentere lønnsøkning. Han regner imidlertid med at Fellesforbundets vil ta med disse tallene med seg inn i forhandlingene.

– Vi løper ikke fra TBU-tallene, men vi kommer til å drøfte dem ganske inngående, sier han.

Lekkasjer til pressa

Sunde har sett at Fellesforbundet har meldt at det er behov for en etter- og videreutdanningsreform. Han har klare meninger om dette, men siden det er så kort tid til forhandlingene starter vil han ikke gi seg ut på generell betraktninger om temaet.

– I forbindelse med fjorårets oppgjør var det en del lekkasjer til pressa. Riksmekleren meldte til og med disse forholdene til politiet. Hvordan ser du på det?

– Det best forhandlingsklimaet er når partene drøfter spørsmålene uten innblanding utenfra. Forhandlinger er ganske krevende og ganske intense. Det holder med denne intensiteten oss imellom uten at vi skal begynne å trekke inn andre, svarer Sunde.

Vil ikke snakke om streik

Han regner med at det ikke skal bli noen lekkasjer i år.

Sunde vil ikke kommentere om det blir streik. Han vil ikke engang kommentere om det blir mekling, det vil si om partene trenger riksmeklerens hjelp for å bli enige. Først er det forhandlinger.

Men for sikkerhets skyld er det bestilt plass på Hotel Opera også natta fra 6. til 7. april. Det er her forhandlingene og eventuell mekling foregår. Midnatt 6. april er aller siste frist for å bli enige.

Teknisk Beregningsutvalg (TBU)

TBU er et ekspertutvalg for lønnsoppgjørene. Hensikten med utvalget er at partene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene.

• Tallene fra TBU viste at lønnsveksten i 2023 var på 5,0 prosent for industriarbeiderne.

• Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle grupper var på 5,3 prosent.

• Prisveksten i fjor var på 5,5 prosent

Warning
Annonse
Annonse

Teknisk Beregningsutvalg (TBU)

TBU er et ekspertutvalg for lønnsoppgjørene. Hensikten med utvalget er at partene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene.

• Tallene fra TBU viste at lønnsveksten i 2023 var på 5,0 prosent for industriarbeiderne.

• Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle grupper var på 5,3 prosent.

• Prisveksten i fjor var på 5,5 prosent