JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

LO kaster silkehanskene, vil ikke godta større lønnsforskjeller

Det har lenge vært irritasjon i LO over Unios angrep på frontfagsmodellen.
Leder i Fagforbundet, Mette Nord, har hele LO-ledelsen i ryggen når hun mener at Unios angrep på frontfagsmodellen er veldig alvorlig.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, har hele LO-ledelsen i ryggen når hun mener at Unios angrep på frontfagsmodellen er veldig alvorlig.

Leif Martin Kirknes

torgny@lomedia.no

På tirsdagens representantskap var det klart at LO ikke under noen omstendighet vil godta en svekkelse av frontfagsmodellen.

– Når særinteresser nå snakker høyt om å løsrive seg fra frontfaget, og sørge for vesentlig høyere lønnsvekst for enkeltgrupper, undergraver det hele den norske modellen. Resultatet vil på sikt bli økt ulikhet, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik med klar adresse til Unio-forbundene.

Hun innledet på representantskapsmøtet som er LOs høyeste organ mellom kongressene. Det er første gang på to år at forsamlingen møttes fysisk. Møtets viktigste oppgave var å vedta opplegget før årets tariffoppgjør.

Hessen Følsvik fulgte opp med å si at økte forskjeller truer interessene til ansatte i en rekke yrker, men også gevinsten for samfunnet som helhet. 

Gevinsten i den norske modellen bidrar til bedre fordeling og løfter store grupper både i privat og offentlig sektor. Resultatet er et samfunn med små forskjeller og høy yrkesdeltakelse. 

Kunnskapsløs

Unio er hovedorganisasjonen for i hovedsak utdanningsgruppene i offentlig sektor, blant annet lærere og sykepleiere. De har tatt til orde for at deres medlemmer skal ha større lønnstillegg enn andre, og mener at utdanningsgruppene har blitt hengende etter.

Også leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, var svært klar i sin kritikk av Unio. Han gikk til konkret angrep på Unios forhandlingsleder, Klemet Rønning-Aaby. Da Siv Jensen gikk av som Fremskrittspartiets leder, tok hun til orde for å bryte med frontfagsmodellen og gi ekstra tillegg til sykepleiere og lærere. Dette støttet Unios forhandlingsleder, ifølge Eggum.

– Jeg blir bekymret over hvor kunnskapsløs forhandlingssjefen i Unio er. De fleste av hans medlemmer vet at frontfaget bidratt til å holde prisveksten nede og lønnsevnen oppe. Denne lønnsevnen kommer også ansatte i offentlig sektor til gode.

Les svarene fra Unio lenger ned i saken

Rønnig-Aaby: Lærere og sykepleiere krever å få høyere lønnsvekst enn arbeidere i industrien

Tjent oss vel

Mette Nord er leder av LOs største forbund, Fagforbundet. Dette forbundets medlemmer jobber stort sett i kommunene, innen den samme sektoren som Unio organiserer.

– Frontfagsmodellen har tjent oss vel i gode og onde tider, slo hun fast i sitt innlegg.

– Vi er avhengig av hele laget for at samfunnet skal går rundt, pandemi eller ei. Derfor skal vi sikre hele laget et rettferdig lønnsoppgjør. Nettopp derfor reagerer vi såpass sterkt når noen viser til at det er en for sammenpresset lønnsstruktur i Norge. Eller rettere sagt – for små lønnsforskjeller. De krever lønnsløft for universitets- og høyskolegrupper alene og økte forskjeller mellom arbeidsfolk, sa Nord, og avsluttet med et spørsmål.

– Er det de med den laveste lønna som skal betale for et slikt løft?

– Jeg er fortvila

 Nord nevnte ikke Unio i sitt innlegg, men da FriFagbevegelse snakker med henne i en pause var det ingen tvil om at det var nettopp LOs konkurrerende hovedorganisasjon, Unio, hun siktet til.

– Jeg er fortvila. Dette er et historisk skifte, og det kommer verken til å tjene Unios eller våre medlemmer på sikt. Unio vil overlate lønnsdannelsen til markedskreftene. Da kan det være at det vi får i et oppgjør, vil forsvinne i det neste, sa Nord, og gjentok:

– Jeg er fortvila. Dette er veldig alvorlig.

 Tidligere på dagen hadde VG en helsides artikkel med LO-toppene Hessen Følsvik, Nord og Eggum med tittelen: «LO til frontalangrep på Unio». I Dagens Næringsliv hadde LO-økonom Roger Bjørnstad også en kronikk rettet mot Unio: «Vet Unios medlemmer hva de risikerer?»

Akuelt: Unio vurderer å bryte med LO og YS i tariffoppgjøret i staten

Mot bedre vitende

– De som angriper Unio for å ville skrote frontfagsmodellen, gjør det mot bedre vitende, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en kommentar til debatten på LOs representantskap.

Unio mener at frontfagsmodellen må praktiseres slik Holden III-utvalget anbefalte.

Utvalget Unio viser til er det offentlige utvalget som i 2013 utredet frontfagsmodellen. Det var et partssammensattutvalg der både LO og Unio var representert, og det var en enstemmig innstilling.

Faktisk feil

– Hvis det er Unio LO-lederen viser til, er dette faktisk feil. Frontfagsmodellen innebærer blant annet at det bør være tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor, slik at vi kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft, sier Lied, og viser til den samme utredningen.

– Det er altså fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak. Her er Unio og LO helt på linje, sier Unio-lederen.

Unios forhandlingsleder, Klemet Rønning-Aarby, har ikke svart på henvendelsene fra FriFagbevegelse torsdag. Unio-lederen vil ikke kommentere Eggums kritikk av Klemet Rønning-Aaby.

Les hele tilsvaret fra Unio her

De som angriper Unio for å ville skrote frontfagsmodellen, gjør det mot bedre vitende. Unio mener den må praktiseres slik Holden III-utvalget anbefalte. Partene satt i det utvalgte og har ikke protestert på enigheten etterpå. 

Hvis det er Unio LO-lederen viser til, er dette faktisk feil. Det innebærer blant annet at det er tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor, slik at vi kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Da frontfagsmodellen ble utredet i 2013, sa Holden III-utvalget: «Det er viktig at det er tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor til at det offentlige kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i områder med sterk konkurranse fra private arbeidsgivere»

– Det er altså fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak. Her er Unio og LO helt på linje. sier Ragnhild Lied og viser til Forbundsleder Mimmi Kvisvik i LO-forbundet Fellesorganisasjonen til FriFagbevegelse.

Det er full enighet om frontfagsmodellen i utvalget.

– Aller oftest er det slik at frontfaget forhandler først i hovedoppgjør. Anslaget som settes her er en norm for resten av oppgjøret. Det er ikke et gulv. Ikke et tak. Men en norm, poengterer hun.

Unio-leder Ragnhild Lied er svært overrasket over at LO går til angrep på Unio og ikke på privat sektor (finans og varehandel og funksjonærer, ledere og direktører i industrien) som igjen gikk langt utover frontfagsrammen.

Vi oppfordrer heller LO til å stå sammen med oss i kravet om en høyere ramme til offentlig sektor. Offentlig sektor kom svært dårlig ut i 2020 sammenlignet med privat sektor. TBUs tall for 2021 viser at det samme er tilfellet for lønnsveksten i fjor.

Fjoråret viste at LO og NHO ikke kan vedta hva lønnsveksten i samfunnet skal bli.

Et stramt arbeidsmarked bidro i fjor, ifølge SSB, at lønnsveksten i privat sektor var 3,9 pst i 2021, mens offentlig sektor hadde 2,7 prosent. 

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene. Samtidig er det dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere, fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft. For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme. Vi har ennå ikke utformet våre konkrete krav, men tatt til orde for en høyere ramme til offentlig sektor i år. Det oppfatter vi at mange i LO er helt enige med Unio om, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Warning
Annonse
Annonse

Les hele tilsvaret fra Unio her

De som angriper Unio for å ville skrote frontfagsmodellen, gjør det mot bedre vitende. Unio mener den må praktiseres slik Holden III-utvalget anbefalte. Partene satt i det utvalgte og har ikke protestert på enigheten etterpå. 

Hvis det er Unio LO-lederen viser til, er dette faktisk feil. Det innebærer blant annet at det er tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor, slik at vi kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Da frontfagsmodellen ble utredet i 2013, sa Holden III-utvalget: «Det er viktig at det er tilstrekkelig fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor til at det offentlige kan beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i områder med sterk konkurranse fra private arbeidsgivere»

– Det er altså fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak. Her er Unio og LO helt på linje. sier Ragnhild Lied og viser til Forbundsleder Mimmi Kvisvik i LO-forbundet Fellesorganisasjonen til FriFagbevegelse.

Det er full enighet om frontfagsmodellen i utvalget.

– Aller oftest er det slik at frontfaget forhandler først i hovedoppgjør. Anslaget som settes her er en norm for resten av oppgjøret. Det er ikke et gulv. Ikke et tak. Men en norm, poengterer hun.

Unio-leder Ragnhild Lied er svært overrasket over at LO går til angrep på Unio og ikke på privat sektor (finans og varehandel og funksjonærer, ledere og direktører i industrien) som igjen gikk langt utover frontfagsrammen.

Vi oppfordrer heller LO til å stå sammen med oss i kravet om en høyere ramme til offentlig sektor. Offentlig sektor kom svært dårlig ut i 2020 sammenlignet med privat sektor. TBUs tall for 2021 viser at det samme er tilfellet for lønnsveksten i fjor.

Fjoråret viste at LO og NHO ikke kan vedta hva lønnsveksten i samfunnet skal bli.

Et stramt arbeidsmarked bidro i fjor, ifølge SSB, at lønnsveksten i privat sektor var 3,9 pst i 2021, mens offentlig sektor hadde 2,7 prosent. 

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene. Samtidig er det dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet når tjenestene de forventer og har krav på fra det offentlige blir dårligere, fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft. For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme. Vi har ennå ikke utformet våre konkrete krav, men tatt til orde for en høyere ramme til offentlig sektor i år. Det oppfatter vi at mange i LO er helt enige med Unio om, sier Unio-leder Ragnhild Lied.