HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Det har vært tilløp til en ny debatt om sykelønnsordningen i sommer. Statsminister Erna Solberg vil ikke fjerne dagens sykelønnsordning, med 100 prosent lønn ved sykdom.

– Vi har vært veldig klare på å ikke gjøre noe med utbetalingen av sykepenger til folk. Det er heller ikke der problemet ligger. Problemet er at folk er så lenge på sykelønn at de til slutt faller utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at det blir aktivitet tidligere. Det er mange måter å være syk på. Noen kan ikke være på jobb, noen er i kreftbehandling, noen er psykisk syke. Vi må ha en mer aktiviserende sykelønnsordningen, mener Erna Solberg.

• Svensker og dansker får stadig mindre i sykelønn og ledighetstrygd

Mangel på arbeidskraft

Statsministeren møtte tirsdag pressen for å gå gjennom nye utfordringer i arbeidslivet – nye jobber, mangel på arbeidskraft og kompetanse.

Da hun snaket om det samme for to år siden var skyene mørke, men nå er det lysere tider for norsk økonomi.

Det er klar nedgang i arbeidsledigheten og arbeidsmarkedet i hele landet er i bedring. Men det er også utfordringer: Knappheten på arbeidskraft har økt i flere næringer, mest i kommunal- og sykehussektoren.

Samtidig gir aldring en stadig lavere andel i yrkesaktiv alder. Færre i jobb gir mindre penger til staten. Og med mindre oljeinntekter blir det en slags dobbel negativ effekt.

Dermed må det til et sysselsettingsløft. Erna Solberg vil ikke snakke om hva man skal kutte. Men snur det på hodet.

– Mitt budskap til dere i dag er at vi vi må få opp sysselsettingsandelen. Vi må sørge for at folk står i arbeid, skape et samfunn med mindre ulikhet, mener Erna Solberg

• Tre av fire vil beholde sykelønnen slik den er

Lengre arbeidsdager og mer deltid

Et middel kan være lengre arbeidsdager.

– Hvis vi ikke får flere folk ut i arbeidslivet. Hva gjør vi da? Da er svaret at vi må jobbe 43 timers uker for å opprettholde finansieringen av samfunnet. Alternativet er kutt i velferdsordninger og offentlige budsjetter, eller å få flere ut i arbeidslivet. 43 timers uke er et regnestykke-eksempel, sa Solberg og fortsatte:

– Så lenge arbeid er kjernen i velferden og finansieringen i vårt samfunn, blir arbeidstid viktig i framtiden. Jeg har et mål om at vi skal ha en 37,5 timers arbeidsuke også i framtiden. Det er ikke noe mål å jobbe 43 timer i uka. Å gi seks timers arbeidsdag som svaret på utfordringen framover, er ikke riktig.

• Bedriftene taper 36 milliarder på korttidsfravær, ifølge rapport. Bedriftsforbundet vil kutte i sykelønna

SV, MDG og Rødt har alle gått inn for sekstimersdagen. LO har vedtatt krav om innføring av ulike former for arbeidstidsforkortelser. I sommer åpnet lederen av Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg for at partiet kunne vurdere et begrenset omfang av sekstimersdagen innenfor visse sektorer.

– Sekstimersdagen er oppskriften på nedbygging av velferden, mener Solberg.

Et annet klart mål er få ut mer av restarbeidskraften til hver enkelt.

– Vi må få flere deltidsengasjementer for folk som ikke kan jobbe heltid. Vi må finne måter som gjør at folk som ikke kan jobbe 100 prosent får være en del av arbeidslivet. Hvis du for eksempel kan jobbe 70 prosent i en full jobb, må vi finne ordninger som gjør at man kan få til det, for eksempel gjennom lønnstilskudd eller andre tiltak.

• Mening: «Vi skal være stolte over at vi i 40 år har håndtert en sosialt rettferdig og tillitsbasert sykelønnsordning»

• Denne gruppa benytter seg oftest av sykelønn

• Vi må kutte i sjukeløna, krev dei borgarlege ungdomspartia