JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Erik Kristian og Daniel jobber ute i kulda: – Man blir vant til det

Loven setter ingen grense for hvor kaldt det kan være ved utearbeid.
Betongarbeiderne Daniel Pellerud (t.v.) og Erik Kristian Paulsen jobber med forskaling, armering og støping på det som skal bli ny flerbrukshall på Grünerløkka i Oslo.

Betongarbeiderne Daniel Pellerud (t.v.) og Erik Kristian Paulsen jobber med forskaling, armering og støping på det som skal bli ny flerbrukshall på Grünerløkka i Oslo.

Jan-Erik Østlie

yngvil@lomedia.no

jan.erik@lomedia.no

Små skyer av damp siver ut av munnen til arbeiderne som jobber ute på den nye Dælenenga flerbrukshall til innbyggerne på Grünerløkka. Sola henger lavt på himmelen. Det er 14 minusgrader og definitivt kaldt å være bygningsarbeider ute.

Kuldebølgen skyller over store deler av landet og mange av oss jobber ute. Men hvor kaldt kan det bli før det faktisk ikke er lov å jobbe ute? Arbeidsmiljøloven setter ingen temperaturgrense, opplyser Arbeidstilsynet.

Opplevelsen av kulde avhenger ikke bare av temperaturen, men også av vind og luftfuktighet. 

Ta vare på folk

– Hvis de ansatte sier det er for kaldt til å jobbe, stopper vi arbeidet, sier Lars Vestli, driftsleder på byggeprosjektet på Dælenenga som har Seby som entreprenør. Det gjelder å ta vare på folk, understreker han.

– Vi vil ha disse gutta med oss i 30 år til, vet du, sier Vestli.

Prosjektleder fra Oslo Bygg, Senthalan Sellathurai (t.v.) og driftsleder Lars Vestli foran den røde fagbjelken på over 30 tonn. En spesialkran skal heise den på plass når vær og vind tillater det.

Prosjektleder fra Oslo Bygg, Senthalan Sellathurai (t.v.) og driftsleder Lars Vestli foran den røde fagbjelken på over 30 tonn. En spesialkran skal heise den på plass når vær og vind tillater det.

Jan-Erik Østlie

Fikk frostskader

For rundt 30 år siden fikk Lars Vestli selv frostskader på den ene hånda, etter å ha knytt armering med ståltråd uten hansker i kulda. Verneutstyret var mye dårligere den gangen. Han har fortsatt lite følelse i hånda, og opplever at fingrene er iskalde selv når det er midt på sommeren.

Vestli er glad tidene har endret seg. Den gangen måtte man krangle for å få vernesko, forteller han.

– Blir vant til kulda

Betongarbeider Erik Kristian Paulsen jobber med forskaling, armering og støping. Nå setter de opp systemforskaling, legger armering og støper med lavkarbonbetong. Så fjerner de stålet og lar betongen stå igjen.

– Hvordan opplever du å jobbe når det er så kaldt?

– Det er kaldt, svarer Paulsen og smiler.

– Man blir vant til det, legger han til.

De passer på å kle seg etter været. Det viktigste er å ha flere lag, med ull innerst.

Arbeiderne på byggeplassen bekrefter at firmaet betaler for arbeidsklær. To ganger i året kan de bestille klær de trenger til jobben, på arbeidsgivers regning. Varmepads til å legge i sko og hansker er noe av det kan bestille.

Føtter og hender blir kaldest.

Betongarbeider Erik Kristian Paulsen jobber ute i all slags vær.

Betongarbeider Erik Kristian Paulsen jobber ute i all slags vær.

Jan-Erik Østlie

– Det er ikke lett å håndtere småspiker med veldig tjukke hansker, kommenterer Paulsen som er ansatt i Seby og er fagorganisert i Bygningsarbeidernes fagforening.

Det blir noen flere korte pauser i pauserommet inne i den varme brakka.

Likevel, 14 blå er «ingenting». I lærlingtida opplevde han å jobbe i minus 30 grader.

– Verre med sludd enn kulde

Betongarbeider Daniel Pellerud jobber på byggeplassen for Romerike Armering. Han syns ikke kulde er det verste.

– Det er verre å jobbe i 0 grader med sludd og regn. Du får nesten ikke varmen i kroppen igjen da, sier han.  

Betongarbeider Daniel Pellerud på byggeplassen på Grünerløkka.

Betongarbeider Daniel Pellerud på byggeplassen på Grünerløkka.

Jan-Erik Østlie

Lørdag og søndag er det meldt enda kaldere vær. Men da har bygningsarbeiderne på Dælenenga velfortjent helgefri.

Fakta om arbeid i kulda

• Arbeidsmiljøloven setter ingen temperaturgrense, opplyser Arbeidstilsynet

• Selv om loven ikke fastsetter en kuldegrense, kan verneombudet på arbeidsplassen likevel stanse arbeid ute, hvis hen mener at kulda innebærer risiko for sikkerhet og helse.

• Loven sier ikke noe om temperaturgrense, men dette går det an å forhandle seg til. Noen lokale tariffavtaler setter en temperaturgrense, og krever at arbeid ute skal stanse når gradestokken kryper ned til minus 20 grader.

• Disse yrkene jobber mest i kulda: Tømrere, bønder og fiskere, anleggsarbeidere, transportarbeidere og barnehagelærere er de av oss som jobber mest ute i kulda, ifølge en presentasjon om arbeid i kulde fra Tromsø kommune (2019).

• Når det er bikkjekaldt og vanlige klær ikke er varme nok, skal arbeidsgiveren betale for tøy som gir tilstrekkelig vern mot kulda, opplyser Arbeidstilsynet. Det er fordi de varme klærne regnes som verneutstyr.

Warning
Annonse
Annonse

Fakta om arbeid i kulda

• Arbeidsmiljøloven setter ingen temperaturgrense, opplyser Arbeidstilsynet

• Selv om loven ikke fastsetter en kuldegrense, kan verneombudet på arbeidsplassen likevel stanse arbeid ute, hvis hen mener at kulda innebærer risiko for sikkerhet og helse.

• Loven sier ikke noe om temperaturgrense, men dette går det an å forhandle seg til. Noen lokale tariffavtaler setter en temperaturgrense, og krever at arbeid ute skal stanse når gradestokken kryper ned til minus 20 grader.

• Disse yrkene jobber mest i kulda: Tømrere, bønder og fiskere, anleggsarbeidere, transportarbeidere og barnehagelærere er de av oss som jobber mest ute i kulda, ifølge en presentasjon om arbeid i kulde fra Tromsø kommune (2019).

• Når det er bikkjekaldt og vanlige klær ikke er varme nok, skal arbeidsgiveren betale for tøy som gir tilstrekkelig vern mot kulda, opplyser Arbeidstilsynet. Det er fordi de varme klærne regnes som verneutstyr.