JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

CO₂-kompensasjon

Derfor raser LO-toppen over statsbudsjettet

Regjeringens kutt i CO₂-kompensasjonen gir industrien en ekstraregning på 2,4 milliarder kroner, ifølge Industri Energi.
FRUSTRERT: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, var kanskje mest misfornøyd av alle i vandrehallen på Stortinget fredag.

FRUSTRERT: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, var kanskje mest misfornøyd av alle i vandrehallen på Stortinget fredag.

Jonas Fagereng Jacobsen

helge@lomedia.no

jonas@lomedia.no

I fjor var forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, kritisk til at regjeringen kuttet for mye i kompensasjonen uten å involvere partene i arbeidslivet godt nok.

– Her må de bruke mer tid, slo han fast.

Det samme gjentok seg i år.

Nok en gang må industrien tåle store kutt i CO₂-kompensasjonen, uten at partene i arbeidslivet er involvert, argumenterer Alfheim.

Avgjørende ordning

Industrien betaler CO₂-avgift for sine utslipp.

CO₂-kompensasjonsordningen handler om å kompensere strømintensive bedrifter for økte strømpriser som følge av Europas klimapolitikk.

Det er i dette rammeverket regjeringen i fjor innførte et gulv på 200 kroner per tonn. Det innebærer at bedriftene kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.

Nå foreslår regjeringen å øke gulvet til 375 kroner per tonn.

Alfheim mener ordningen med CO₂-kompensasjon er avgjørende for lønnsomheten i kraftforedlende industri.

– Forutsigbarhet om CO₂-kompensasjonsordningen har vært viktig for å sikre investeringer i industrien. Regjeringen var tydelig på at CO₂-kompensasjonsordningen skulle videreføres og styrkes i Hurdalsplattformen. Dette er det motsatte, sier han til FriFagbevegelse.

Nedgang i fjor

– I fjor kom det en stor nedgang i kompensasjonen, som vi ikke så komme. Det kostet industrien i fjor 2,7 milliarder kroner.

I budsjettforliket med SV forpliktet regjeringen seg til å gå i dialog med industrien om å utvikle CO₂-kompensasjonsordningen, for eksempel hvordan midlene kan brukes på klimatiltak, forteller Alfheim.

– Dette har ikke regjeringen fulgt opp. I stedet kommer de med nye store kutt. Det slår negativt ut for industrien, som får en ny regning på 2,4 milliarder kroner, sier Frode Alfheim.

Det er penger han heller vil bruke til klimatiltak, for å nå klimamålene de har satt, og for å utvikle arbeidsplasser i den næringen som faktisk vi skal bygge videre på etter hvert som olje og gass skal fases ut.

– Dette er ganske dramatisk. En kraftig forverring i forhold til den innsatsen som industrien selv gjør for å nå både egne klimatiltak og Stortingets tiltak, sier Frode Alfheim.

Han mener industrien vil være ganske klar i sin mening om dette. Han er også bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få.

Forstår frustrasjonen

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, forstår frustrasjonen i Industri Energi. Han mener dette er uheldig all den tid våre konkurrerende land ikke tar de samme grepene, og har en bred satsing på industrien gjennom amerikanske IRA (Inflation reduction act) og EUs Green Act.

Også NHO er kritisk.

– Vi opplevde at meldingen i fjor var en økning av gulvet til 200 kroner, mot at man skulle ha en god dialog med næringen for å finne en ordning som er langsiktig og forutsigbar. Så skjer det ingen dialog, og så kommer det en økning i år, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

CO₂-kompensasjon

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem.

Formålet med ordningen er å hindre at bedrifter flytter produksjon fra Europa til andre land med en mindre streng klimapolitikk.

Norge har hatt en kompensasjonsordning siden 2013.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje». 

Kilde: Regjeringen.no

Warning
Annonse
Annonse

CO₂-kompensasjon

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem.

Formålet med ordningen er å hindre at bedrifter flytter produksjon fra Europa til andre land med en mindre streng klimapolitikk.

Norge har hatt en kompensasjonsordning siden 2013.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje». 

Kilde: Regjeringen.no