SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Da utvalgte ble nedsatt i mars 2018 konstaterte LO at regjeringen hadde nedsatt enda et ekspertutvalg uten ekspertene, nemlig partene i arbeidslivet. I løpet av utvalgsarbeidet som har vært ledet av seniorforsker Simen Markussen, har det vært gjennomført tre møter med LO og de andre store organisasjonene i arbeidslivet.

– Markussen-utvalget skal ha honnør for at de har tatt initiativ til å ha god kontakt med arbeidslivets parter, blant annet gjennom tre konstruktive innspillsmøter, sier nestleder i LOs samfunnspolitiske avdeling Liv Sannes.

Samtidig påpeker hun at livslang læring er en helt sentral del av partsamarbeidet i den norske modellen, noe blant annet bestemmelser i avtaleverket viser.

– Derfor var det spesielt at partene heller ikke i dette utvalget ble invitert som medlemmer, sier Sannes.

p

Hovedoppgaven

Ekspertutvalget bestående av 14 eksperter skulle undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud. Utvalget har også sett på om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode for bedriftene, og om den enkelte har gode nok muligheter til å omskolere seg.

Ambisjonen er at «ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger».

Må bruke egen tid

Det er også et mål at den enkelte skal kunne øke investeringene i kunnskap, gjennom relevante utdannings- og opplæringstilbud som kan gjennomføres i kombinasjon med arbeid. Utvalget understreker at opplæringen må være forenelig med å være i arbeid for å redusere behovet for støtte til livsopphold.

– Et fleksibelt tilbud vil forhåpentligvis kunne gjennomføres med å bruke litt av egen fritid. Behovet for kostbare finansieringsordninger er da vesentlig mindre. At arbeidsgiver og arbeidstaker bidrar med litt tid fungerer også som en garanti for arbeidslivsrelevans, motvirker overforbruk – og vi tror også det vil gi økt motivasjon og bedre læringsutbytte, heter det i utredningen.

Tre hovedpunkter

I utredningen foreslås det en rekke tiltak som kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

• Tilpasning av dagens system til en situasjon der vi skal lære hele livet.

• Nye ordninger som stimulerer til livslang læring.

• Systematiske utprøvinger med mål om å få testet nye ideer og tiltak som gir grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling.

Ett av grepene er å tilpasse Lånekassens tilbud, men uten at det får «vesentlige konsekvenser for førstegangsstudentene».

Det foreslås også å utvikle et godkjenningssystem for ikke-formell opplæring. Videre ønsker utvalget et program for arbeidsdrevet kompetansebygging.

Du må betale

Utvalget mener også at den enkelte i større grad bør betale hele eller deler av kostanden for arbeidsrelevant utdanning. Utvalget mener det er helt nødvendig på grunn av «trangere økonomiske rammer for offentlig sektor».

Utvalget mener riktig nok at gratis utdanning fortsatt skal være hovedregelen i Norge. Men de tror at et styrket tilbud av arbeidsrelevant utdanning kan gå på bekostning av utdanningstilbudet for førstegangsstudentene hvis ikke den enkelte i større grad betaler.

Samtidig foreslår utvalget at det gjennomføres en stor utprøving av ulike modeller for kostnadsdekning eller økonomiske tiltak som kan stimulere til opplæring. Det er nødvendig å finne ut om utgiftene begrenser livslang læring, både for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Fagskole-moduler

Utvalget ønsker overordnet at flere emner skal tilbys modulbasert. Det gjelder også for fagskolene som i dag ikke har muligheter til å tilby offentlig finansiert utdanning i mindre enheter enn 30 studiepoeng, tilsvarende halvårsenheter. Utvalget ser liten grunn til at fagskolene ikke skal kunne tilby utdanning i små moduler på samme måte som universitet og høyskoler.

LO krever finansiering

Liv Sannes har så langt ikke lest og fått vurdert utredningen som ble presentert i dag.

– Forslag om utvikling av system for ikke-formell opplæring, om å gjøre tilpasninger i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, styrke mulighetene til å ta fagbrev nummer to, gi fagskoler mulighet til å tilby utdanning mindre enn en halvårsenhet, og å rydde litt opp i begrepsbruk høres positivt ut og det er noe også LO tidligere har tatt til orde for, sier hun i en første kommentar.

Saken fortsetter under bildet.

Men for LO er det helt avgjørende å få på plass gode ordninger for å finansiere etter- og videreutdanning.

– LO har tidligere spilt inn at vi trenger en trepartsbasert finansieringsavtale og en langtidsplan for å sikre tilstrekkelig «trykk» i den livslange læringen. Samtidig er det viktig at pådriveransvaret ligger i arbeidslivet. Jeg ser fram til å lese rapporten og til å kunne gi nærmere vurderinger av forslagene, sier Liv Sannes.

Også Kompetanse Norge er opptatt av kostnadene.

– Skal vi lykkes i at alle lærer hele livet, er Kompetanse Norge opptatt av at det må bli enda gjevere å lære noe nytt. Flere må få tilbud og mulighet til å ta utdanning, delta i opplæring, og få faglig påfyll, uten at kostnadene for den enkelte, eller for små- og mellomstore bedrifter blir for store, sier Gina Lund direktør for Kompetanse Norge.

p

Ikke alle deltar

Mange norske arbeidstakere deltar allerede i dag i utdanning og opplæring. I 2018 deltok 63 prosent av norske arbeidstakere i en eller annen form for kompetansegivende aktivitet, ifølge SSB. De aller fleste, 48 prosent, gjennomgikk en ikke-formell opplæring, mens langt færre tar utdanning.

Ditt eget utdanningsnivå påvirker derimot i hvor stor grad du deltar i utdanning og opplæring. Bare én av tre med grunnskoleutdanning var med på ikke-formell opplæring, mens langt over halvparten, 59 prosent, av dem med universitets- og høgskoleutdanning deltok.

Nettopp fordi mye av opplæringen er ikke-formell, ønsker utvalget å legge bort begrepet etterutdanning. Men også fordi etterutdanning ikke er noe du deltar i hele livet. Og er det noe utvalget ønsker, så er det nettopp at «vi lærer hele livet, men jobber underveis».