Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

– Tenk om det hadde skjedd meg noe! Det synes jeg er skikkelig skummelt, sier Karin Vaagland.

I tre måneder hadde hun stått uten medlemskap i folketrygden – uten å vite om det.

Et overraskende utfall

Drømmejobben ved universitetet i Genève kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. Akkurat da hun var i ferd med å levere doktorgraden, fikk hun tilbud om å jobbe på lag med en professor hun hadde sett opp til så lenge.

Ikke bare fikk hun jobben. Hun fikk også lov til å gjøre den fra Norge. Helt perfekt!

Så dukket spørsmålene opp.

– Jeg forhørte jeg meg med Skatteetaten, Nav og HELFO. Jeg kontaktet en advokat og snakket med venner som er jurister. Alt tilsa at det skulle løse seg uten problemer. Jeg følte meg ganske sikker på at det skulle gå helt fint før jeg takket ja, sier hun.

Hun forsto det slik at hun bare måtte søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Signalene hun fikk, var at det skulle hun få innvilget – i og med at hun er norsk statsborger, bor i Norge, betaler skatt til Norge og er gift med en norsk mann.

Tre måneder etter oppstart i Genève ringte hun Nav for å høre om søknaden var under behandling.

Da kom den nedslåede beskjeden: Den var avvist.

– De sa at svaret skulle ha kommet i posten, men jeg hadde ikke fått noe. Derfor hadde jeg uvitende stått uten medlemskap i flere måneder, sier hun.

Nav: Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort

Rammet av EØS – utenfor EØS

Folketrygden er det som gir deg tilgang til hjelp fra Nav. Det er en obligatorisk forsikring for de fleste som bor i Norge, og medlemskap gir økonomisk stønad ved blant annet sykdom, svangerskap, arbeidsløshet og uførhet.

Nav administrerer folketrygden, men ytelser knyttet til helsetjenester er skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Medlemskapet opphører som hovedregel når du skal jobbe i utlandet i mer enn ett år eller jobbe for en utenlandsk arbeidsgiver.

Likevel fikk altså Karin Vaagland signaler fra flere hold om at hun skulle få innvilget frivillig medlemskap.

Begrunnelsen for avslaget fra Nav, var at hun er regnet som offentlig tjenesteperson i Sveits, noe de hadde fått bekreftet fra sveitsiske myndigheter.

Hovedregelen innenfor EØS er at offentlige tjenestepersoner er omfattet av trygdereglene i det landet der de anses som offentlig tjenesteperson.

Det er jobben som teller

Sveits er ikke et EØS-land, men er likevel knyttet til trygdeforordningen gjennom en egen avtale.

– I praksis betyr det at statsborgere i EFTA-land (Norge, Island, Liechtenstein og Sveits) som arbeider og/eller oppholder seg innenfor EØS og Sveits, er omfattet av trygdelovgivningen i det landet som følger av trygdeforordningen.

Det skriver Jan Kristian Heiberg, avdelingsdirektør i Medlemskap og avgift, i en epost til NTL-magasinet.

– En norsk statsborger som utfører arbeid i Sveits, er altså omfattet av trygdelovgivningen i Sveits. Bostedsland og skatteforhold er ikke av betydning, skriver han.

Lykkelig uvitende

– Jeg skjønner jo at det ikke er gjort noe feil, og jeg visste at det kunne bli litt tungvint. Men at du faller ut av trygdesystemet selv når du betaler skatt i Norge, tror jeg veldig få er klar over, sier Vaagland.

At alle kontrakter, lønnsslipper og forsikringspapirer i Sveits står på fransk, gjorde det ikke lettere for henne.

Nå har hun opprettet en helseforsikring i Sveits og er ikke så bekymret lenger. Den er dyrere enn medlemskapet i folketrygden, omtrent et par tusen kroner mer i måneden.

– For å være ærlig, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde visst om prisen på forsikringen i forkant. Men nå er det en kostnad jeg bare må ta. Og jeg er veldig glad i jobben, så jeg er nesten litt glad for at jeg ikke visste det, ler hun.

Pensjon sparer hun gjennom medlemskap i en sveitsisk pensjonskasse.

Nå venter hun på svar på en ny søknad om frivillig medlemskap i folketrygden.

For Jan Kristian Heiberg i Nav forklarer at det finnes unntak.

– Om personen utfører arbeid både i Norge og Sveits og utfører minst 25 prosent av arbeidet i Norge, hvor hen også er bosatt, er personen medlem i folketrygden. Om arbeidsgiver er norsk eller utenlandsk, er ikke av betydning, skriver han.

I den nye søknaden har Vaagland lagt ved en kontrakt fra Universitetet i Oslo (UiO), der hun er ansatt som masterveileder. Men med bare 40 timer i året, er det nok for lite til å få søknaden godkjent.