JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Jeg tenkte ikke at noe slikt kunne skje. Etter mange år her, hadde jeg senket guarden, uten å ta innover meg de endringene som skjer i innsattgruppa. Den falske tryggheten er borte, sier Thomas Korvanen etter overfallet på jobb.

– Jeg tenkte ikke at noe slikt kunne skje. Etter mange år her, hadde jeg senket guarden, uten å ta innover meg de endringene som skjer i innsattgruppa. Den falske tryggheten er borte, sier Thomas Korvanen etter overfallet på jobb.

Eirik Dahl Viggen

Vold mot ansatte

Thomas fikk knust kinnet på jobb i fengselet. Erstatningen var ingen selvfølge

Thomas Korvanen skulle fjerne nynazistisk materiale fra ei celle. Da fikk han en knyttneve i ansiktet. Nå har han fått voldsoffererstatning.

edv@lomedia.no

Vadsø fengsel, en februarmorgen i 2022: Operativ førstebetjent Thomas Korvanen (50) møter opp til overlapping.

Han får vite at en innsatt har laget seg en liten utstilling på cella, med nynazistisk litteratur, noen bøker om Hells Angels og et bilde av nazilederen Rudolf Hess. Forbudt materiale.

Mannen er tidligere dømt for vold mot ansatte, så Korvanen tar med seg en kollega når de skal fjerne utstillingen. De snakker gjennom den åpne døra, men den innsatte nekter å forlate cella.

Alle som skal inn må ha på fotposer, forlanger han, for å hindre spredning av bakterier. Han sier han har fobi. Dette er nytt for Korvanen, som sier nei, noen bruk av fotposer har de ikke instruks om.

Han åpner døra og går inn. Han får akkurat plass mellom veggen og senga der fangen sitter. Det er fengslets minste celle.

Han merker hissig stemning fra senga og plukker fort med seg de ulovlige gjenstandene.

Idet han snur seg, spretter fangen opp og sender et tungt svingslag i kinnet på Korvanen. Det svartner et øyeblikk, men Korvanen får tak i mannen, som han med hjelp av kollegaen får dratt ned i senga.

Han ser blod spre seg over fangen og skjønner det kommer fra ham selv. Det fosser ut av nesa hans.

Vold i fengsel

Siden 2017 er det i snitt registrert 614 volds- og trusselhendelser hvert år mot kriminalomsorgens ansatte. Til tross for en nedgang i antall innsatte de siste åra, lå 2022 over snittet med 650 hendelser.

Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet er psykiatri, visitasjoner og innføring av begrensninger risikofaktorer som går igjen forut for uønskede hendelser.

Angrepet i Vadsø fengsel var ikke det mest alvorlige. Det som skiller det ut, er at Korvanen fikk voldsoffererstatning.

Vadsø fengsel

Vadsø fengsel

Eirik Dahl Viggen

Etter det NFF-magasinet og forbundets regiontillitsvalgte kjenner til, har det skjedd bare én gang før, i 2021.

Hvordan nådde han igjennom?

De første dagene etter angrepet merket Korvanen bare et rødt øye og litt vondt i kinnet. Han fikk så en voldsom hevelse i ansiktet, og smertene tiltok. En MR-skanning viste brudd på ansiktsskjelettet.

Han mistet følelsen på venstresida. Det påvirket ikke synet, men noe er fortsatt ikke helt som det skal. Han merker det mest i kaldt vær, en nummenhet.

Bruddet i venstre kinnbein er ifølge legene trolig permanent. Selv om det ble registrert som yrkesskade, er det ikke betydelig nok til å utløse yrkesskadeerstatning.

Angrepet satte likevel dypt preg.

– Jeg har jobbet 26 år i kriminalomsorgen. Det var første gangen jeg opplevde noe slikt. Det gjør noe med deg. Selv om du er bevisst på at sånt kan skje, er du aldri helt forberedt, sier Korvanen nå et år etter.

MØRKETID: Psykiatri og rusavhengighet dominerer livet til mange som møter til soning i Vadsø fengsel.

MØRKETID: Psykiatri og rusavhengighet dominerer livet til mange som møter til soning i Vadsø fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Fengselet ligger i tussmørke. Sola venter så vidt under horisonten og kaster et gult lys over bygningene her i kanten av villmarka.

På innsiden prøver Korvanen og kollegaene hans å legge til rette for at innsatte skal ha det best mulig.

– Hvis dette er takken, så kan man jo tenke sitt. Du må ha i bakhodet at det er folk som takler ting ulikt og ikke tenker gjennom alt de gjør.

Mye lest: Knyttneve, kaffe og kokende olje: Grov vold setter spor hos fengselsbetjentene

Utdatert bemanningstall

Soningstida i Vadsø fengsel har på få år økt fra noen uker til fire og et halvt år. Flere soner for grov vold.

Det gjør noe med arbeidsmiljøet, mener fengselsleder Bård Buljo.

– Terskelen for å utøve vold er lavere blant innsattmassen vår, nå som dommene er ti ganger så lange som for ti år siden. Det er drap, vold, grov narkotikakriminalitet, sedelighet, sier Buljo.

Fengselsleder Bård Buljo.

Fengselsleder Bård Buljo.

Eirik Dahl Viggen

Innsatte utøver også mer vold mot hverandre.

– Likevel har vi samme bemanningstall som før. Det betyr at den enkelte ansatte hyppigere er ute og håndterer slike situasjoner. Det påfører mer slitasje, både på fengselsbetjentene og på våre operative ledere, sier Buljo.

På en liten avdeling som dette, er det også utfordrende å skjerme ansatte etter en hendelse med innsatte. Man må forholde seg til de samme personene på neste vakt.

– Det ser ut til å eskalere nå, med mer psykiatri. Bemanningen på små enheter som vår er ikke forberedt på å håndtere det. Vi er ikke dimensjonert for den tida vi lever i, sier Thomas Korvanen.

Bruk av tvangsmidler: Spyttmasker og håndjern kan bli lagt vekk i fengselet

Tøffere arbeidsmiljø

Den innsatte som skadet Korvanen, sonet 17 år for drap. Han hadde angrepet ansatte ved to tidligere anledninger.

Han ble dømt til ytterligere seks måneders fengsel for overfallet og ble overført til et annet fengsel. Han måtte også betale en bot på 15.000 kroner.

Korvanen hadde tenkt å la det bli med dét, men NFF oppfordret ham til å søke voldsoffererstatning. De meldte inn saken til Erstatningsnemnda for voldsofre.

Nemnda tilkjente en erstatning lik den innsattes bot, 15.000 kroner.

– Pengesummen er ikke viktig, men det er anerkjennelsen fra samfunnet, at man anser dette som viktig. Det er tilfredsstillende å bli sett og hørt, sier Korvanen.

ARBEIDSPLASSEN: De innsatte har forandret seg betydelig siden Korvanen begynte som fengselsvikar første gang i 1993.

ARBEIDSPLASSEN: De innsatte har forandret seg betydelig siden Korvanen begynte som fengselsvikar første gang i 1993.

Eirik Dahl Viggen

Han vet at flere har prøvd før uten å nå fram. Kanskje er holdningene til kriminalomsorgen i ferd med å snu, kanskje det ikke lenger er slik at man skal regne med litt vold på jobben i en operativ tjeneste.

Han gikk inn alene på cella. I ettertid har han gått gjennom det valget om og om igjen. Tvilen kverner i hodet. Han kommer ikke på jobb like ubekymret som før, han er mer på vakt.

Kollegastøtten ble viktig etter overfallet, forteller Korvanen, vel så viktig som formell defusing.

Oppreisningen han fikk, bygger delvis på alvorligheten av volden som ble utøvd. Men erstatningsnemnda vektlegger noe annet: at Korvanen delvis har tapt opplevelsen av å være trygg på jobben.

Han trives fortsatt godt i Vadsø fengsel, men noe er annerledes.

– Jeg tenkte ikke at noe slikt kunne skje. Etter mange år her, hadde jeg senket guarden, uten å ta innover meg de endringene som skjer i innsattgruppa. Den falske tryggheten er borte.

Voldserstatning

Søknader meldes inn på www.voldsoffererstatning.no

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss