JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Fengselsbetjenter slutter på grunn av lønna, mener forbundslederen: – Nå handler det om å få beholdt folk

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund frykter økt frafall fra kriminalomsorgen hvis ikke lønnsnivået heves.
Asle Aase, NFF-leder.

Asle Aase, NFF-leder.

Ole Palmstrøm

edv@lomedia.no

Siden januar 2019 har rundt 400 fengselsbetjenter sluttet i etaten. Av disse har 50–60 fått seg jobb i annen statlig virksomhet. En hovedårsak til frafallet, ifølge NFF, er lønnsnivået. Utfordringa gjelder i høy grad også ikke-uniformerte medlemmer.

– Jeg tror Kriminalomsorgen fullstendig har undervurdert hvor ettertraktet kompetansen til ansatte i fengsel og friomsorg er på andre områder. Man skal passe seg så ikke flere kaster kriminalomsorgen av båten, sier NFF-leder Asle Aase.

Lavlønna i etaten ble avslørt under fjorårets lønnsoppgjør. Over 60 prosent av forbundets medlemmer i lønnsramme 39, der flertallet befinner seg, fikk lavlønnstillegg. Mange hadde hatt vansker med å klare seg om de ikke arbeidet i turnus, mener Aase.

Grunnlønna skal speile den risiko man påtar seg på jobben, mener han. Forhandlingene må også ta opp i seg det krevende ansvaret det er å være leder innen fengsel og friomsorg, ifølge Aase.

– Vi er også opptatt av likelønn. Det er ingen saklig grunn til at kvinner kun skal tjene 89,7 prosent av menns lønn.

Sjekk lønna: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Trauste år

– Det har vært rimelig traust i de siste oppgjørene. Etter år med endringer og omstillinger er det mye slitasje på folk. Det handler nå om å få beholdt folk på jobb slik at jobben kan bli gjort, sier Aase, som forventer noe av den nye politiske ledelsen som kom på plass sist høst.

– Det har i mange år vært et politisk bakteppe som jeg mener satte grenser for personaldirektøren i forhandlingene, der man var veldig imot å ta tak i enkeltgrupper og gjøre noe med lønnsrammene. Jeg håper nå på nye signaler.

Forhandlingene i staten starter 20. april.

Kravene fra NFF:

• Økt kjøpekraft for alle medlemmer. Gjennom et flatt kronebeløp til alle i staten skal lavlønn motvirkes.

• Sentrale lønnsjusteringer målrettet mot enkeltkoder.

• Et nytt lønnssystem som sikrer medlemmene forbedret grunnlønn og lønnsrammer som gir ei jevn og forutsigbar lønnsutvikling og korter ned tida til topplønn. Medlemmer som vil oppnå lønnsopprykk i gammel lønnsramme, skal ikke fratas dette ved overgang til ny lønnsramme. Hvis det ikke lykkes å framforhandle et nytt system, må dagens lønnsrammer kraftig forbedres.

Om fellesbestemmelsene:

Det er et overordnet krav at skumringstillegget og ulempetillegg for arbeid lørdag og søndag bør være i prosent av timelønn.

§ 12 Stedfortredergodtgjørelse, krav: denne skal utbetales fra første virkedag.

§15. 3 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid, krav: timesatsen settes til kr 25 pr. time.

§ 15. 4. Lørdag og søndagsarbeid, krav: timesatsen settes til kr 70 pr. time.

VIRKEMIDLER: NFF krever at staten får på plass et lønnssystem som gir folk lyst til å jobbe i kriminalomsorgen.

VIRKEMIDLER: NFF krever at staten får på plass et lønnssystem som gir folk lyst til å jobbe i kriminalomsorgen.

Eirik Dahl Viggen

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse