JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet

Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff

Sjekk hvordan 0 av 200 mulige saker om lønnstyveri har havna i domstolene.
Lønnstyveri kom inn i straffeloven i år. Ingen saker er behandlet i domstolene etter de nye lovbestemmelsene. (Arkivbilde).

Lønnstyveri kom inn i straffeloven i år. Ingen saker er behandlet i domstolene etter de nye lovbestemmelsene. (Arkivbilde).

Håvard Sæbø

oystein@lomedia.no

– Jeg syns det er trist. Hadde nordmenn vært hardere rammet av dette, hadde kanskje politiet sett annerledes på det.

Det sier Lars Mamen i Fair Play Bygg om at ingen saker om lønnstyveri er havnet i domstolene etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i år.

Fair Play Bygg, på sju forskjellige steder i Norge, har hittil i år registrert rundt 600 saker om mulig arbeidskriminalitet.

Det gjelder saker der de mistenker sosial dumping, grov utnyttelse av sårbare personer, skatteunndragelse, trygdesvindel og økonomisk kriminalitet som for eksempel hvitvasking.

200 av 600 saker

Rundt 200 av de 600 sakene som er registrert hos Fair Play Bygg til nå i år, er saker der Fair Play Bygg mistenker lønnstyveri.

Mange av tipsene om mulig lønnstyveri kommer fra arbeidstakere, opplyser leder Lars Mamen, som har registrert drøyt 50 saker om mulig lønnstyveri hittil i år.

Det er flest saker om mulig lønnstyveri registrert i Rogaland: 64.

En del tips kommer ifølge Mamen også fra arbeidsgivere som har tapt et anbud for en annen bedrift som har dumpet prisen så mye at det kan være mistanke om lønninger som er under det som er lovlig.

I tillegg kommer det noen tips fra fagforeninger, hjelpeorganisasjoner og til en viss grad fra arbeidsgiverorganisasjoner, ifølge Mamen.

Tips: Hva bør du gjøre dersom du mistenker ulovlig lønnstrekk? Se LO-advokatens råd

Anmelder ikke

Lars Mamen i Fair Play Bygg mener at store byggherrer, når de blir varslet om mulig lønnstyveri, selv må anmelde til politiet.

– Det er viktig å få dommer om lønnstyveri. Arbeidstaker kan få erstatning, det er én ting. En annen er at en dømt arbeidsgiver kan utestenges fra seinere offentlige konkurranser.

Fire arbeidskolleger har anmeldt sin tidligere arbeidsgiver til politiet for lønnstyveri, har FriFagbevegelse omtalt. Telenor og Netel brukte telekom-bedriften Fibertec. De dropper nå selskapet etter påstander om lønnstyveri. 

Daglig leder Christoffer Amundsen i Fibertec har opplyst til FriFagbevegelse at de ansatte skal få det de har krav på, men forteller samtidig om vansker med likviditeten i selskapet.

Netel-sjef Edward Olastuen har gitt støtte til politianmeldelsen av Fibertec, men Lars Mamen i Fair Play Bygg mener Telenor og Netel selv burde politianmeldt da de ble klar over mistanken.

Fair Play Bygg har ikke selv politianmeldt i noen av de 600 sakene de har registrert hittil i år.

– Det er ikke vår rolle å anmelde. Hvis vi hadde gjort det, hadde vi blitt en part. Vi skal varsle om kriminalitet. Arbeidstakeren må selv anmelde, sier Mamen, som forteller at han har vært med en person for at vedkommende skulle få støtte til å anmelde.

– Den saken ble bare avvist av politiet.

Fair Play Bygg har varslet i 200 saker om mulig lønnstyveri, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og omegn. Ingen saker er behandlet i domstolene, etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i år.

Fair Play Bygg har varslet i 200 saker om mulig lønnstyveri, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og omegn. Ingen saker er behandlet i domstolene, etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i år.

Torgny Hasås

Sender sakene videre

Alle de rundt 200 sakene om mulig lønnstyveri som er registrert på sju lokale Fair Play-kontorer rundt om i landet, er sendt videre til A-krimsenteret.

Det er nå åtte a-krimsentre i Norge. De er i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Bodø, Tønsberg og Alta.

A-krimsenteret er ikke et fysisk senter, og det er vanskelig å oppsøke dem på nettet. A-krimsenteret er i praksis ansatte som jobber på tvers av flere etater. Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Nav er med.

Lederne ved de sju lokale avdelingene av Fair Play Bygg gjør en vurdering og sender alle sakene om mulig lønnstyveri videre til sitt nærmeste A-krimsenter, opplyser de til FriFagbevegelse.

– Det er vår vurdering at vi betegner det som lønnstyveri – det kan jo være at det rent juridisk i noen av sakene ikke er det – det må en ta høyde for, presiserer Leif Vagle i Fair Play Agder.

Lars Mamen i Oslo og omegn sender sakene om mulig lønnstyveri videre som kryptert e-post til A-krimsenteret. Han sørger også for at politiet, Skatteetaten eller Arbeidstilsynet får kopi av e-posten, når han vil at disse etatene skal bli informert.

– Det har vært regler som sier at det ikke skal deles informasjon mellom de ulike etatene. For å omgå den regelen, setter jeg etatene på kopi, sier Mamen.

Fred Sherling i Fair Play Bygg Rogaland sier til FriFagbevegelse at han er usikker på om A-krimsenterne har en plan for lønnstyveri.

– Men det har trolig heller ikke politiet, sier Sherling.

Han sluttet som politimann for å jakte byggebanditter.

Politiet har trolig ingen plan for lønnstyveri, hevder Fred Sherling i Fair Play Bygg Rogaland. Sherling har selv bakgrunn som politimann.

Politiet har trolig ingen plan for lønnstyveri, hevder Fred Sherling i Fair Play Bygg Rogaland. Sherling har selv bakgrunn som politimann.

Håvard Sæbø

Lars Mamen sier at for Fair Play Bygg er A-krimsenteret den viktigste mottakeren for informasjon.

– Men jeg skulle ønske at de etatene som får tips fra oss, hadde mer ressurser til å reise ut på arbeidsplassene for å sjekke.

Mye delt: Sjåfører kan ha blitt svindlet for over 1000 kroner hver dag

Arbeidstilsynet: 90 saker

Arbeidstilsynet er én av etatene som er med på a-krimsamarbeidet. De har hittil i år registrert 90 saker om lønnstyveri. Det er gitt 99 vedtak om pålegg.

– Årsaken til at det er flere vedtak om pålegg enn antall tilsynssaker er at det er gitt flere vedtak om pålegg i samme sak, opplyser Torgeir Moholt i en e-post via kommunikasjonsavdelingen. Han er direktør i avdeling arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet.

Avdelingsdirektøren peker på ressursmangel.

– Arbeidstilsynet har ikke ressurser til å følge opp alle tips eller varsler med tilsyn. I noen tilfeller kan dette også gjelde alvorlige forhold, skriver Moholt.

Både Mamen i Fair Play Bygg og avdelingsdirektøren i Arbeidstilsynet peker på valget mellom to spor: Forvaltningssporet eller straffesporet.

Arbeidstilsynet er en del av statsforvaltningen.

Straffesporet inkluderer blant annet politiet, påtalemyndigheten og domstolene.

Fortrinnsvis skal forvaltningssanksjoner benyttes, som følge av uttalelser i forarbeidene til lovbestemmelsene om lønnstyveri, påpeker Torgeir Moholt i Arbeidstilsynet.

– Det betyr pålegg om å rette opp, det vil si utbetale riktig lønn fremover i tid, og pålegg om etterbetaling av for lite utbetalt lønn, skriver han.

Arbeidstilsynet: Ikke anmeldt noen

Arbeidstilsynet har ikke politianmeldt i noen av de 90 sakene de har vurdert som lønnstyveri. FriFagbevegelse har spurt hva som er årsaken til at de ikke har anmeldt.

– Når vi ikke anmelder, er det fordi grunnlaget vurderes ikke å være til stede, svarer kommunikasjonsavdelingen i Arbeidstilsynet.

Lars Mamen i Fair Play Bygg mener Arbeidstilsynet bør politianmelde.

Men han ser dilemmaet:

– Hvis Arbeidstilsynet anmelder, er faren stor for at politiet henlegger. Da blir det ingen reaksjon. Da tenker vel Arbeidstilsynet at det er bedre at tilsynet gjør noe ut fra de hjemlene de har, sier Lars Mamen.

Følgen av det er at politiet ikke kan ta saken opp igjen. Arbeidsgiveren kan ikke få dobbelt straff.

– Ulempen med det er vel at bedriften kan fortsette som før, etter å ha betalt en bot?

– Ja. Og så får de en ny bot. Mange har det som en strategi. De durer på, så får de bøter fra Arbeidstilsynet. Men de blir ikke stanset.

Politiet: 2 saker, begge henlagt

Etter at lønnstyveri kom inn i straffeloven i år, er det nesten ingen saker som har havnet i straffesporet. Ingen saker har havnet i domstolen. Ingen arbeidsgiver er dømt for lønnstyveri etter de nye lovbestemmelsene.

Økokrim og de aller fleste politidistriktene melder om 0 registrerte saker om lønnstyveri. To saker i Oslo politidistrikt er henlagt uten etterforskning om mulig straffbart forhold.

Anmeldelsen mot Fibertec er dermed den første saken som reelt sett blir politietterforsket etter at de nye bestemmelsene i straffeloven kom i år.

Det mener Lars Mamen i Fair Play Bygg er problematisk.

– Politiet prioriterer annerledes. Da blir det sånn. Det er problematisk ut fra et perspektiv om at lønnstyveri i stor grad rammer utenlandske arbeidstakere på oppdrag i Norge. Det rammer i mindre grad nordmenn.

Fair Play Bygg er et topartssamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Samarbeidet er finansiert gjennom frivillige bevilgninger og donasjoner.

Dette er saken

• Jonas Kaskelis (42), Christian Myhre (37), Thomas Eggen (34) og Egil Håberget (40) har politianmeldt sin tidligere arbeidsgiver Fibertec for lønnstyveri.

• Telenor og Netel brukte Fibertec. De dropper nå selskapet etter påstander om lønnstyveri. 

• Det er første gang politiet etterforsker påstander om lønnstyveri, etter at det kom inn i straffeloven i år.

• Rundt 200 av de 600 sakene som er registrert hos Fair Play Bygg til nå i år, er saker der Fair Play Bygg mistenker lønnstyveri.

• Arbeidstilsynet har registrert 90 saker de vurderer som lønnstyveri.

• Økokrim og landets politidistrikter har registrert totalt kun 3 saker om mulig lønnstyveri hittil i år. 2 av dem er henlagt.

• Ingen saker om mulig lønnstyveri er behandlet i domstolene etter de nye lovbestemmelsene.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er saken

• Jonas Kaskelis (42), Christian Myhre (37), Thomas Eggen (34) og Egil Håberget (40) har politianmeldt sin tidligere arbeidsgiver Fibertec for lønnstyveri.

• Telenor og Netel brukte Fibertec. De dropper nå selskapet etter påstander om lønnstyveri. 

• Det er første gang politiet etterforsker påstander om lønnstyveri, etter at det kom inn i straffeloven i år.

• Rundt 200 av de 600 sakene som er registrert hos Fair Play Bygg til nå i år, er saker der Fair Play Bygg mistenker lønnstyveri.

• Arbeidstilsynet har registrert 90 saker de vurderer som lønnstyveri.

• Økokrim og landets politidistrikter har registrert totalt kun 3 saker om mulig lønnstyveri hittil i år. 2 av dem er henlagt.

• Ingen saker om mulig lønnstyveri er behandlet i domstolene etter de nye lovbestemmelsene.