JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Turnus

Konflikten har ført til at ansatte har slutta og barnevernsinstitusjoner har stengt. Nå griper statsråden inn

Kjersti Toppe har fulgt med på konflikten om turnus. Nå gir barne- og familieministeren tydelig beskjed.
Kjersti Toppe (Sp) mener det er kjempeviktig å legge til rette for stabile, dyktige fagfolk inn i barnevernsinstitusjonene.

Kjersti Toppe (Sp) mener det er kjempeviktig å legge til rette for stabile, dyktige fagfolk inn i barnevernsinstitusjonene.

Jan-Erik Østlie

anne@lomedia.no

– Jeg er kjent med at regionledelsen i Bufetat sør har lagt ned forbud mot å bruke langturnus. Jeg har mottatt bekymringsmeldinger fra tillitsmannsapparatet om dette i lang tid, sier Toppe.

Nå griper hun inn: I styringsbrevet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for 2023 gir hun klart signal om at alle fem regionene i Bufetat må ta i bruk godkjente turnusordninger, inkludert langturnus.

Langturnus gir sammenhengende fri i en uke og lønnstillegg til den ansatte som er på jobb to til tre døgn i strekk. Tillitsvalgte i Bufetat region sør protesterte kraftig da regiondirektør Ellen Nadim besluttet at ingen ansatte lenger skulle gå i langturnus fra høsten 2021.

De advarte mot at det kunne bli vanskelig å holde på ansatte og rekruttere nye. De var også bekymret for at ungdom på institusjonene ville få langt flere ansatte å forholde seg til i løpet av en uke og at det kunne bli mer uro rundt vaktskiftene og bråk på natta.

Høylytte advarsler

Til tross for høylytte advarsler fra tillitsvalgte holdt Nadim fast ved at langturnusen skulle avvikles i region sør. Noen institusjoner var raske med å legge om til annen turnus, men ved avdelingene Geithus og Ilaug ved Vikersund i Buskerud var motstanden formidabel. Flere kilder uttalte til Fontene at de opplevde at nye arbeidstidsordninger ble tredd nedover hodene på dem.

Fontene skrev våren 2021 hvordan avviklingen av langturnus førte til at svært mange valgte å si opp. I juni i fjor ble avdeling Ilaug stengt. «En varslet krise», uttalte tillitsvalgte til Fontene da. Nå i oktober stengte også avdeling Geithus. Minister Kjersti Toppe sier hun har lest presseoppslagene i Fontene og at hun er blitt orientert av tillitsvalgte.

Nå velger hun å gå ut i pressen med et klart budskap om bruk av turnusordninger. Hun påpeker at godkjente arbeidstidsordninger og hvordan regionene bruker dem eller ikke er del av problematikken ved Geithus.

– Jeg ser meg nødt til å gå ut og presisere at også denne turnusordningen skal kunne tas i bruk. Når jeg gir klart signal om det, må det effektueres, understreker Toppe.

– Se til region øst

Hun sier til Fontene at hun ser hva som er blitt situasjonen ved barnevernsinstitusjonen Geithus og at hun har registrert at ansatte har vært kritiske til ny turnus.

– De har problemer med å få stabil arbeidskraft, sier Toppe.

Hun har vært på besøk i andre regioner, blant annet region øst. Der har de ifølge ministeren en annen tilnærming til arbeidstid, og langturnusen blir brukt i kombinasjon med andre turnuser. Hun påpeker at en institusjon for enslige mindreårige asylsøkere i region øst på Ringerike, ikke langt unna Geithus, tilbyr langturnus.

– Der har de fantastiske søkertall. Det er opplagt at langturnusen noen steder er viktig for å tiltrekke søkere, mener hun.

Hun utdyper:

– Det er ikke det at langturnus er det eneste saliggjørende, men det er viktig å kunne legge til rette for ulike arbeidstidsordninger ut fra lokale hensyn og lokale forhold på arbeidsplassen, ungdomsgruppen man har boende og det som gir stabilitet og god rekruttering, sier hun.

– Ikke kontroversielt

Ministeren besøkte Bufetat region sør i vinter og ble kjent med at det kan være grunner for ikke å ha langturnus, men det som er godkjente ordninger skal ikke være forbudt å bruke, understreker hun.

– Poenget er at turnus er noe man må vurdere ut fra lokale forhold, sier Toppe.

Å bestemme på regionalt nivå mot tillitsvalgtes ønske er det motsatte av tillit, mener ministeren.

– Jeg ser dette i sammenheng med tillitsreformen som regjeringen vil ha; ledelsen i en offentlig etat må lytte til sine ansatte, sier hun.

Toppe mener det er kjempeviktig å legge til rette for stabile, dyktige fagfolk inn i barnevernsinstitusjonene.

– Langturnus kan være god for å rekruttere. Det i seg selv kan være en viktig grunn for å ta den i bruk, sier hun.

– Er det kontroversielt av deg å overstyre arbeidstid?

– Det er ikke kontroversielt å si at arbeidstid som er fremforhandlet skal kunne brukes. Det er vel heller det motsatte som er kontroversielt. Jeg skal ikke bestemme at langturnus skal tas i bruk alle steder, men det skal være en mulighet, sier Toppe.

– Må ha god ledelse

– Hva er ditt viktigste argument for å gripe inn?

– Det er at en offentlig tjeneste skal ha alle de godkjente ordningene på kartet. Langturnus kan dessuten ha noen gode sider som vi trenger. Den kan rekruttere bedre, gi stabilitet i institusjonene med mindre overlapp og mindre skift av personal i løpet av en dag, ofte kombinert med andre ordninger. Jeg er også blitt fortalt at man med langturnus kan gjøre mer aktiviteter utenom huset med ungdommene. Noen kan jobbe lengre slik at det ikke hindrer den daglige aktiviteten.

Det er i flere artikler i Fontene blitt påpekt at det er et ledelsesproblem i region sør. Blant annet skal det ha vært ni avdelingsledere ved Geithus i løpet av halvannet år. Regiontillitsvalgt i Fagforbundet har hevdet at det er dårlig ledelse på flere nivå i regionen.

Drammens Tidende skrev i mai i år at en kvinnelig ansatt ved en lokal barnevernsinstitusjon ble siktet etter straffeloven paragraf 296 etter å ha hatt et seksuelt forhold til en gutt på institusjon.

– Viser dette at institusjonsdriften i region sør er ute av kontroll?

– Jeg vet ikke nok til å uttale meg, men vil understreke at det er ekstremt viktig med god ledelse og at det er noe vi må jobbe mer med, sier Toppe.

I statsbudsjettet for 2023 er det bevilget penger til lederopplæring i det kommunale barnevernet, men hun erkjenner at ledelse ved barnevernsinstitusjoner også må styrkes.

– Kjenner du til at det er varslingssaker på ledelsen i Bufetat sør?

– Jeg har hørt om det, men kjenner ikke sakene. Det er for tidlig for meg å si noe om det. Varslene er Bufdirs ansvar. Før jeg kan uttale meg må jeg få informasjon om saken på mitt bord.

– Mener du at institusjonen Geithus bør avvikles og legges ned?

– Den er midlertidig stengt og endelig beslutning er ikke tatt. Å legge ned og opprette institusjoner er lagt til Bufetat, så det er ikke min oppgave å gripe inn om det skjer slik eller slik, men nå sier jeg noe tydelig om turnus, sier Toppe.

Hun understreker at regjeringens politikk er å styrke offentlige institusjoner med kapasitet og kompetanse.

– Min bekymring er at det ikke er bra å legge ned en offentlig institusjon uten å bygge opp noe tilsvarende. Vi er i manko på offentlige institusjonsplasser allerede, sier Toppe.

Fikk du med deg denne? Tonje og Oleksii fra Nav tar imot flyktninger: – De første minuttene på stasjonen er viktige

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse