JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fattigdom i Norge

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Studenter bruker litteratur som et verktøy til å forstå sosiale problemer.
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

oystein.helmikstol@lomedia.no

Alle førsteårsstudentene på sosialt arbeid studiet ved OsloMet har fått utdelt boka «Vi fattigfolk».

I boka forteller Anna-Sabina Soggiu om oppveksten sin på Tøyen i Oslo. Forrige uke fikk studentene møtte forfatteren.

Robin fra Ullern

I salen satt Robin Bull Kulseth, som studerer sosialt arbeid. Han har vokst opp i bydelen Ullern på Oslos vestkant.

Her bor mange av Oslos 100 rikeste.

På bokbadet satt han og tenkte på hva han egentlig har å gjøre som sosialarbeider, forteller han.

Bakgrunn: Anna-Sabina skriver til gutten i sosialblokka der hun vokste opp: – Vi er en usynlig gjeng

– Etter å ha lest boken til Soggiu og hørt forfatteren snakke nå, blir det et speil på meg, sier Kulseth.

Han føler det blir en stor avstand, fra ham og til dem som ikke har hatt de mulighetene han har hatt, i en ressurssterk familie.

– Jeg blir sittende med litt vond samvittighet og en viss skam over min egen barndom. Og tenker hvordan jeg skal navigere meg oppi alt det her.

Ble utfordret om Støre

På scenen ble Anna-Sabina Soggiu utfordret på det som står i boka om statsminister Jonas Gahr Støre.

Professor og ordstyrer Jorunn Vindegg lurte på «hvorfor det er så kompromissløst».

Hun forsto det som at Soggiu mener at Støre ikke evner å forstå hvordan fattigfolk har det, fordi han er rik.

«Om man derimot påpeker noe så åpenbart som at statsministeren vi har per 2023, er en skikkelig rik fyr som kanskje ikke er så godt skodd for å forstå manglende penger til husleie og panikken ved økte strømpriser, blir det oppfatta som at man angriper ham helt urimelig», står det på side 95 i Soggius bok.

Forfatter og sosionom Anna-Sabina Soggiu ble utfordret av ordstyrer Jorunn Vindegg på bokbad torsdag.

Forfatter og sosionom Anna-Sabina Soggiu ble utfordret av ordstyrer Jorunn Vindegg på bokbad torsdag.

Jonas Fagereng Jacobsen

Ordstyrer Vindegg overførte det til andre områder, for eksempel profesjonelt arbeid, og spurte:

– Kan vi ikke forstå hvordan ting henger sammen og bidra vi andre også hvis vi ikke har kjent det på kroppen?

– Det ville vært helt forferdelig hvis man skøyt ned hele den rike gjengen på at de ikke kan bidra, for det er klart at de kan det, svarte Soggiu.

– Jeg er kompromissløs fordi Jonas Gahr Støre har makt. Han har makt til å gjøre noe med ting, som han lar være. Jeg tror ikke han kan skjønne det. Han har vist mange ganger at han ikke har så lyst til å skjønne det. Han avsløres i språket sitt på hvordan han snakker om at «jeg vet at mange har en fattigdomsfølelse», fortsatte hun.

Statsminister Jonas Gahr Støre svarte med følgende kommentar på e-post:

«I en tid med høy prisstigning er det mange som opplever tøffe økonomiske tider. Det gjør inntrykk å høre historiene fra menneskene jeg møter som forteller at de sliter med å få endene til å møtes. Derfor har jeg sagt at det å få prisstigningen ned og sørge for at folk beholder jobbene sine, er regjeringens viktigste jobb. Denne regjeringen gikk til valg på å redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet. Åtte av ti har fått lik eller lavere skatt, og vi har senket barnehageprisene og innført gratis SFO. Nå ser vi tegn til at prisstigningen er i ferd med å avta, og håpet er at det fortsetter slik.»

Vant over Zeshan Shakar

OsloMet har latt seg inspirere av Universitetet i Oslo, som gir alle nye studenter en bok. I tillegg til «Vi fattigfolk», ble også boka «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar vurdert, opplyser Lise Kleppe til Fontene. Hun er utdanningsleder på Institutt for sosialfag på OsloMet.

– At vi landet på boka til Soggiu, handler om at hun er sosionom og kjenner sosialfagene.

– Hvorfor er denne boka viktig for studentene?

– Den gir et nærbilde av hvordan det er å vokse opp i et område preget av mye fattigdom. Det ligger også en sosialfaglig tenkning integrert i boka. Vi kommer til å bruke boka i ulike seminarer her og diskutere ulike temaer den tar opp, både om oppvekst, fattigdom og storbyproblematikk, sier Kleppe.

Lise Kleppe er utdanningsleder på Institutt for sosialfag på OsloMet.

Lise Kleppe er utdanningsleder på Institutt for sosialfag på OsloMet.

Jonas Fagereng Jacobsen

Fontene møtte Soggiu rett før hun skulle på scenen.

– Jeg forteller en annen historie enn metodebøkene i sosialt arbeid.

Hun oppfordrer sosialarbeidere til også å lese romanene av Zeshan Shakar.

– Og Mimir Kristjanssons bok «Mamma er trygda». Bøkene til Édouard Louis. Og Vigdis Hjorth.

– Har noe å tilby

Student Robin Bull Kulseth har en annen bakgrunn enn Anna-Sabina Soggiu.

Han er likevel sikker på at han, som han sier, «har noe å tilby».

Men avstanden blir så tydelig, forklarer Kulseth, mellom de forskjellige livene man har.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth var på bokbad med forfatter og sosionom Anna-Sabina Soggiu.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth var på bokbad med forfatter og sosionom Anna-Sabina Soggiu.

Jonas Fagereng Jacobsen

Ved siden av Robin Bull Kulseth satt Sina Hennig, som også studerer sosialt arbeid.

Hun sier til Fontene at, hvis man ikke har kjent fattigdom på kroppen, er det et perspektiv man mangler.

Med empati, og med å lese Soggius bok og andre bøker, snakke med folk, prøve å forstå seg på det, kan man få, ikke nødvendigvis hele, men et bedre perspektiv, mener hun.

– Man kan forstå fattigdom uten å ha følt det på kroppen, men da må man gjøre en innsats, sier Hennig.

Det viktigste Hennig har med seg fra boka, er innblikket i hvordan folk i fattige områder har lyst til å klare seg selv.

– Fra sosialarbeideres ståsted er det mye snakk om hvordan vi kan utjevne forskjeller.

Vi bør høre mer på hvordan folk selv vil leve sitt liv, mener Hennig.

For det vil alltid være forskjeller, framhever hun.

– Vi bør hjelpe folk til å ha det livet de selv vil leve. Ikke det livet samfunnet mener er riktig.

Både Kulseth og Hennig er blitt mer samfunnsbevisste og følger mer med på nyhetsbildet etter at de begynte å studere sosialt arbeid.

– Jeg er blitt mer klar over de strukturelle problemene, uten at jeg har planer om å bli politiker, sier Kulseth.

– Men er sosionomer med på å opprettholde et individuelt fokus?

– Absolutt. Som bakkebyråkrater gjør vi en viktig jobb, men vi er avhengig av at noen prioriterer arbeidet vårt i budsjettene, svarer Hennig.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse