JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en post på Facebook

Først fikk sosionomstudenten beskjed om at NTNU ikke hadde funnet praksisplass til henne. Da ble det bråk.
– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).

– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).

Martin Guttormsen Slørdal

hanna@lomedia.no

25 år gamle Hanna Breden er snart ferdig med sitt andre år på sosialt arbeid.

Hun vil helst jobbe som miljøterapeut i skolen eller ved en institusjon. Men først og fremst vil hun bli ferdig utdannet sosionom.

I tre uker så den drømmen ut til å stå i fare for å bli knust.

Under et møte med instituttet for sosialt arbeid på NTNU fikk hun nemlig beskjed om at de ikke hadde funnet praksisplass til henne.

Tirsdag fikk hun kontrabeskjeden. I august skal hun ut i praksis og jobbe med rus og psykisk helse i Trondheim kommune.

– Jeg er veldig glad, og jeg gleder meg til å starte, sier Breden.

Fotografen møtte Hanna Breden rett etter at hun fikk gladnyheten. Det bar rett til kjøpesenteret Sirkus for å shoppe litt.

Fotografen møtte Hanna Breden rett etter at hun fikk gladnyheten. Det bar rett til kjøpesenteret Sirkus for å shoppe litt.

Martin Guttormsen Slørdal

– Veldig vondt

Breden sitter i rullestol, hun er avhengig av en brukerstyrt personlig assistent (BPA) og har nedsatt hørsel.

Hun innrømmer at hun ikke klarer å være like effektiv som alle andre. Samtidig mener Breden at hun helt fint klarer å fungere i arbeidslivet hvis det tilrettelegges for henne.

I løpet av studietiden har Breden erfart at studiestedet hennes, NTNU, har lagt godt til rette for henne.

Men da hun for et par uker siden fikk beskjed om at de foreløpig ikke hadde funnet praksisplass til henne, mistet hun motet.

Selv mener Breden at hun i møtet med NTNU fikk beskjed om at årsaken var funksjonsnedsettelsen hennes.

Fontene var i kontakt med Marie Florence Moufack, studieprogramleder ved institutt for sosialt arbeid på NTNU, mandag. Da ville hun ikke uttale seg om saken og skrev på epost litt senere:

«Vi jobber fortsatt med å finne en egnet praksisplass for studenten. På generelt grunnlag vil jeg si at vi har lang erfaring med tilrettelegging for studenter med særskilte behov, og dette er et ansvar vi tar på største alvor».

Til Fontene sier Hanna Breden at det bare var god stemning på tirsdagens møte og at hun bare ble glad for beskjeden hun fikk.

Mye lest: Linn og Marit hjelper til når livet rakner

Voldsomme reaksjoner

Etter at Breden delte et innlegg på sin Facebook-vegg om at hun ikke hadde fått praksisplass, var det flere som skrev om saken.

Blant annet Adresseavisen og Gudbrandsdølen Dagningen som omtalte saken først.

I et debattinnlegg i Adresseavisen skriver Amalie Vågen Ystebø, stipendiat ved NTNU, at utdanningsinstitusjonen bare kan «drite i å snakke varmt om likestilling og mangfold i festtalene sine» hvis de ikke finner praksisplass til Breden fordi hun er funksjonshemmet.

Det at flere skrev om saken, tror Breden bidro til at hun til slutt fikk tilbud om praksisplass.

Det var nemlig to arbeidsplasser som selv tok kontakt og sa at de kunne ta henne imot.

– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier hun.

Blir trist av tanken

Sosionomstudenten ble overrasket da NTNU ikke fant noe praksisplass til henne i første omgang.

Rundt henne hørte hun nemlig om flere arbeidsplasser som klarte å tilrettelegge for arbeidstakere med ulike behov.

Slike historier fikk hun høre flere om etter at hun publiserte innlegget på Facebook.

– Kan du forstå det hvis NTNU synes det er vanskelig å finne praksisplass til en som er funksjonshemmet?

– I starten kunne jeg forstå det. Men så hørte jeg fra flere sosionomer som har andre utfordringer enn meg, noen til og med verre, og de har fått praksisplass.

Breden har tidligere jobbet i blant annet resepsjon på et hotell og opplevde at det gikk helt fint.

Hun blir trist av å tenke på at hennes personlige egenskaper som at hun er empatisk, omsorgsfull og reflektert kanskje ikke betyr noe sammenlignet med de fysiske utfordringene hun har.

Hanna Breden kan skrive på PC og mobil, men hun har problemer med å skrive for hånd.

Hanna Breden kan skrive på PC og mobil, men hun har problemer med å skrive for hånd.

Martin Guttormsen Slørdal

Urettferdig

Egentlig ville Breden bli sykepleier, men hun innså at det ville bli litt vanskelig da hun sliter med blant annet spasmer, som lar seg dårlig kombinere med for eksempel sprøyter.

Hun har heller ikke mulighet til å løpe hit og dit. Da landet valget i stedet på sosionom.

– Jeg er veldig glad i folk og nysgjerrig på dem. Og som sosionom kan jeg bruke egne erfaringer. Jeg har jo 25 års erfaring innenfor systemet.

Facebook innlegget resulterte også i mye støtte fra medstudenter som synes det var urettferdig.

Det var derfor Breden valgte å fortelle om sin historie offentlig.

«På sosionomstudiet lærer vi oss om at mangfold, inkludering og likestilling skal fremmes, og at det skal være plass til alle i vårt samfunn, men det funker tydeligvis ikke i praksis», skrev hun i det opprinnelige innlegget.

Mye delt: Ingen spurte Martine hvordan det var å ha en pappa som var rusavhengig

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse