JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fattigdom i Norge

Skitbyen-Berit med ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg

66-åringen har manøvrert seg selv, familie og venner gjennom velferdsstatens byråkrati i mange år. Nå kaster Berit Hafsmo seg inn i debatten om Velferds-Norge.
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.

NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

«Nav – Stasi som faen.» Det er et slags mantra for Berit i podkasten om livet rundt fattigdomsgrensa.

På selveste julaften skal NRK sende fem episoder «Skitbyen» på nytt.

Uføre Berit har på kort tid blitt et slags ansikt utad for Fattig-Norge, helt uten at vi har sett ansiktet hennes.

– Mange føler visstnok en slags skam over å være fattig. Sånn har jeg aldri tenkt.

ARVESTYKKE: Broderiet på kjøkkenet er laget av en venninne av moren til Berit.

ARVESTYKKE: Broderiet på kjøkkenet er laget av en venninne av moren til Berit.

Berit Baumberger

At hun ikke vil ha bilde av seg selv i media, handler bare om å unngå styr.

Berit tar imot Fagbladet en snøtung fredag ettermiddag. Hun står på en innglasset veranda og røyker idet jeg kommer ned innkjørselen i Brundalen, noen kilometer utenfor Trondheim sentrum.

– Det er altså ingenting som forbauser meg med Nav lenger, starter Berit.

Hun ble ufør 57 år gammel, etter en hel serie problemer. Før det hadde hun en bemerkelsesverdig mangfoldig karriere, et langt liv i lavtlønna yrker.

Men før vi kommer dit, skal vi til det sentrale: Berits råd til Nav, basert på eget liv, samt familie og venners erfaringer med etaten.

1. Bedre hjelp til ikke-digitale

Berit har ikke epost, og møter Nav bare fysisk på kontoret og på telefon.

– Jeg har unger, så de hjelper meg med det digitale. Men det er jo ikke alle som har det.

De siste ti årene har åpningstider skrumpet inn, og en del Nav-kontor holder bare åpent noen timer i uka.

GAMMEL NOKIA: Berit har ingen apper, men hun kan ta imot SMS.

GAMMEL NOKIA: Berit har ingen apper, men hun kan ta imot SMS.

Berit Baumberger

2. Ikke skriv karakteristikker i journalen

– Jeg har selv opplevd å lese «lite samarbeidsvillig» om meg selv. De papirene blir jo stående! Og i ettertid kommer det andre Nav-ansatte som påvirkes, sier Berit.

3. Nok jobbsøkerkurs!

– En jeg kjenner, sier han har deltatt sju ganger på kurs for å skrive CV og søknad. Det er bare tull. De aller fleste trenger ikke slike kurs, mener Berit.

4. Fysiske møter: Ikke vær så mange

– En gang opplevde jeg at det var sju rundt bordet i tillegg til meg. Sju! Det er for mye sau og altfor lite ull.

5. Få opp minstesatsene

– De som får de laveste satsene, har ikke nok til å leve av, slår Berit fast.

Hun kjenner mange som lever på lite. Minstesats for arbeidsavklaringspenger (AAP) dersom du er under 25 år, er for eksempel 157.000 kroner i året.

6. Ny ordning for arbeidstrening

Dagens ordning med arbeidstrening fungerer ikke, mener Berit.

– «Hvis du bare står på, så får du jobb,» sier de. Men det stemmer jo ikke! Mange arbeidsgivere vil heller ha mer billig arbeidskraft fra Nav enn å ansette noen. Jeg blir så provosert, jeg blir helt på gråten, sier Berit, som synes satsen for tiltakspenger* er latterlig lav. 

* Hvis du er over 18 år og deltar i et arbeidsmarkedstiltak, kan du ha rett til tiltakspenger. Satsen er 268 kroner per dag. Det blir ikke trukket skatt og de gir ikke pensjonsopptjening

7. Kutt i byråkratiet

– Mest mulig av pengene må gå til brukerne, ikke til administrasjon, sier Berit.

Nav i Trondheim mener byråkratiet vil bli kutta ved å opprette en slags ungdomslønn til alle under 30 år utenfor jobb og utdanning. Berit vil ha mer av slikt.

8. Logoen til Nav: Et fareskilt!

– Logoen ser jo ut som et fareskilt! En advarsel! Det koster for mye skattepenger å endre, men dette burde de ha tenkt på før.  

9. Ikke vær «Stasi som faen»

Hva mener Berit egentlig med denne spissformuleringa?

– Nei, det er jo en karikatur, men jeg har opplevd Nav-ansatte som både er arrogante og belærende, forteller Berit.

10. Slutt med trussel-språk

Hun mener Nav bør kutte ut formuleringer som «det er ikke vår plikt …», og heller informere om hva som faktisk er brukernes rettigheter. Hvis ikke føles det som om man er på nåde.

– I noen brev opplever jeg det som jeg kaller trussel-språk, sier Berit.

Les lenger ned i saken hvordan Nav-direktøren svarer på rådene!

NYE OMGIVELSER: Berits utsikt fra kjøkkenet i den nye leiligheten.

NYE OMGIVELSER: Berits utsikt fra kjøkkenet i den nye leiligheten.

Berit Baumberger

Fattigdoms-ekspert?

Det ble ti råd til sammen, kanskje en slags tidlig julegave fra Skitbyen-Berit til Nav?

Men også hun innrømmer at det ikke er lett å forbedre dagens system.

– Noen kloke hoder må sette seg sammen. Det er mange dyr i Arken, både på den ene og den andre siden, men jeg synes det er ganske åpenbart at systemet ikke fungerer i dag, sier Berit.

Siden radiodokumentaren gikk på lufta i høst, har hun i stor grad takket nei til intervjuer.

Men da Fagbladet tok kontakt om Nav, ville hun gjerne stille opp.

– Det er litt kleint at jeg blir brukt som ekspert, for det er folk som vet mye mer enn meg! Og det er ikke noe synd på meg i dag, jeg har trygd og et sted å bo. Men jeg snakker gjerne.

Også sønnen hennes, regissør og podkastskaper Ole Martin Hafsmo, har nylig blitt brukt som en slags ekspert på fattigdom, da han snakket foran hundrevis av Nav-ansatte på deres årlige konferanse.

INVITERT TIL NAV: Regissør Ole Martin Hafsmo i samtale med konferansier Hilde Sandvik under Nav-konferansen 2023 i november i år.

INVITERT TIL NAV: Regissør Ole Martin Hafsmo i samtale med konferansier Hilde Sandvik under Nav-konferansen 2023 i november i år.

Morten Johnsen Solberg/Nav

«Berit Hafsmo er en kvinne jeg beundrer,» skrev Nav-direktøren selv i avisa Altinget. Han trakk fram at latteren og humoren sitter løst, også når hun sliter.

– Hva tenker du om det?

– Nei, det synes jeg er rart. At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie. Det er ikke noe å beundre meg for, sier Berit, og ler.

Vold og trusler

Én av tre Nav-ansatte sier de har opplevd trakassering, trusler eller vold det siste året, og faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers.

– Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner jo at det ikke er den stakkars enkelte Nav-ansatte sin skyld at systemet er som det er. Når folk er frustrerte og desperate, er de i veldig vanskelige situasjoner. Men det er faen ikke enkelt å vite hvordan man kan få det bedre, altså, sier hun.

Lavtlønna karriere

Tilbake til der vi startet: Før Berit ble ufør, var hun innom et utall bransjer.

– Jeg er utdannet kokk, og jobba som det i mange år. Så har jeg vært tannlegeassistent, passet alle barna i byen, tatt vaskejobber, solgt blomster og grønnsaker på Torvet … Jeg har jobba på Obs. Og så har jeg jobba mye som hjemmehjelp.

Å falle ut av arbeidslivet var en knekk:

– Det satt jo i meg: «Du skal jo ikke belaste velferdsstaten, du skal pinadø holde ut!».

Berit var fagorganisert da hun jobba på restaurant.

– En av sjefene jeg hadde, kom til meg og sa: «Du skal jobbe påska, men du får ikke tillegg». «Hæ?» sa jeg, og gikk rett til tillitsvalgte. Da jeg gikk inn til sjefen etterpå, sa jeg bare «Jeg har snakka med LO.» «Du får pengene,» svarte han tvert, ler Berit.

Forbauset over fagbevegelsen

Apropos LO så har Berit en høne å plukke også med dem:

– Jeg er veldig forbauset over LO, når man ser hvordan mange av dagens unge sendes fra tiltak til tiltak og jobber for små summer, uten at de ender opp i ordentlige jobber. Da er det tyst som i graven fra LO. Jeg mener de burde gjøre mer for de unge som er på vei inn i arbeidslivet, sier Berit.

Les hva LO svarer lenger ned i saken

Det er flere piler som peker i litt gal retning for unge i dag. Antallet uføre under 30 år har mer enn doblet seg, unge dropper ut fra videregående.

«Alle» er enige om at noe må gjøres. Men hva? Også Berit ser mørkt på framtida:

– Dagens ungdom kommer nok til å bo lenger og lenger hjemme. Jeg tror fattigdom og kriminalitet kommer til å gå rett til vers! spår hun.

Jul utenfor Skitbyen

Det ble en dyster slutt på et intervju med en kvinne som ler etter annenhver setning. Så vi spør om noe gøy:

– Hva skjer på julaften?

– I fjor var vi i Skitbyen, med en mye mindre stue enn dette, og da var vi tolv stykker til bords. Det er ribbe, pinnekjøtt og grovpølse … Denne jula kommer ikke Ole Martin og dem, så da det blir litt færre. Men det blir her, ja, sier hun og slår rundt seg med armene.

– Skal du høre på deg selv på radioen?

– Å, nei, den latteren min er grusom! Nei, det liker jeg ikke. Og de sier latteren er morsom? spør hun uforstående – og ler.

Dette svarer Nav-direktøren

– Jeg er veldig glad for at hun kommer med så konstruktive forslag, sier Nav-direktør Hans Christian Holte, etter å ha lest de ti rådene.

Han er helt enig med Berit Hafsmo i det med trusselspråk og «Stasi som faen».

– Selv om vi ikke bruker samme ord som Berit, er dette noe vi jobber mye med: At vi er imøtekommende og ålreite, rett og slett. Vi satser mye på trening og opplæring av Nav-ansatte.

Veiledere ved Nav Kontaktsenter er for eksempel blitt kurset i en spesiell metodikk, som også brukes av de som besvarer nødnummeret 113.

– Og så vet vi at mange opplever vedtaksbrev som uforståelig og truende når de er i en livskrise. Vi har endret oss ganske mye, men har mye igjen her, sier Holte.

Berit Hafsmo sier hun opplevde å lese karakteristikker av seg selv i Nav-journalen.

– Sånt skal ikke gjøres, rett og slett, slår Holte fast.

Erkjenner feil

Holte mener Nav allerede er i gang med å svare ut en del, blant annet kritikken fra de ikke-digitale.

– Vi har en sterkere forståelse nå enn før om at digitale løsninger ikke er svaret på alt, sier Holte.

Han nevner at for ett år siden hadde under halvparten av landets 260 Nav-kontor vakttelefon. I dag har så å si alle det, ifølge Holte.

Tid for «drop in»-møter har også økt noe, sier han. Endringen kom etter kritikk fra Helsetilsynet.

– Det har heller ikke vært gode nok ordninger for at man kan få digital hjelp fra nær familie. Nye fullmaktsordninger har gjort det enklere, sier Holte.

– Mistilliten til systemet, som man kan si at Berit representerer, hvordan synes du den har utviklet seg?

– Jeg tror det er sammensatt. Fortsatt opplever mange det som krevende å komme til Nav, men vi ser også på brukerundersøkelsene at en stor andel opplever å bli møtt med tillit, og de har et grunnleggende positivt forhold til oss, sier Holte.

Til slutt: Er Nav-direktøren uenig i noen av rådene?

– Nei, men jeg har aldri tenkt på logoen som et fareskilt! Kanskje den ligner litt på «innkjøring forbudt»? Og jeg skjønner at hvis du har hatt dårlige opplevelser med Nav, vil det prege hvordan logoen ser ut, sier Holte.

Kritikken rundt minstesatser, viser han videre til politikerne.

Dette svarer LO

Også LO-sekretær Trude Tinnlund vil svare på kritikken. Hun mener det er helt feil at det er tyst som i graven fra LO rundt unge som sliter.

– Vi har blant annet vært aktive i regjeringens utforming av ungdomsgarantien. Den forrige regjeringen praktiserte dette som en dugnad blant arbeidsgivere, og det var vi svært kritiske til, skriver hun i en epost.

LO mener korte praksisutplasseringer ikke har noen hensikt.

– Det fyller verken hull i CV-en eller gir varig jobb. I noen tilfeller virker det mot sin hensikt. Den riktige veien er modeller der Nav inngår forpliktende avtaler med bedrifter, der man jobber systematisk mot et fagbrev eller fast jobb. Møller Medvind er et godt eksempel, skriver Tinnlund.

Warning
Annonse
Annonse