JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tilrettelegging

Diagnose på jobben? Dette er gode råd

Mange arbeidsgivere tar kontakt med Nav om tilrettelegging for ansatte med ulike diagnoser. Her er rådene om hva som kan hjelpe.  
– Dette handler også om å lære opp bedrifter til å ta inn folk med noen utfordringer, sier psykologspesialist Jon Fiske. (Illustrasjonsfoto)

– Dette handler også om å lære opp bedrifter til å ta inn folk med noen utfordringer, sier psykologspesialist Jon Fiske. (Illustrasjonsfoto)

Eivind Senneset

vigdis.alver@fagbladet.no

– Riktig tilrettelegging er viktig for den enkeltes trivsel og fungering. Samfunnsøkonomisk lønner det seg å ha folk i jobb og ikke på uføretrygd. Vi trenger alle i arbeidslivet, sier seniorrådgiver Elin Svendsen ved Nav Hjelpemiddelsentral Trøndelag.

Nav opplever i økende grad at arbeidsgivere tar kontakt med behov for bistand til tilrettelegging.

Henvendelsene gjelder ofte ulike kognitive funksjonsnedsettelser, særlig ADHD, Asperger syndrom og andre autismespekterdiagnoser, opplyser Svendsen. 

– Hvis folk opplever mestring, kan de få avgjørende glede av jobb – både økonomisk, faglig og sosialt, sier Svendsen.

Hun jobber blant annet med ressursnettstedet kunnskapsbanken.net, som gir arbeidsgivere og ansatte råd om tilrettelegging for ulike diagnoser og helseutfordringer. 

Svendsen er også blant fagfolkene som har skrevet ressursheftet «Arbeidssøkere med Asperger syndrom», et samarbeid mellom Nav og Oslo universitetssykehus. 

Andelen uføretrygdede under 30 år i Norge har mer enn doblet seg de siste 15 årene, ifølge en rapport fra Frischsenteret.

Spesielt har andelen uføretrygdede med diagnoser knyttet til psykiske lidelser økt markant.

Mye lest: Kommunen taklet ikke autismen til Arild: – Jeg ble stuet vekk

Å se folks ressurser

Asperger, autismespekterforstyrrelser, ADHD, og andre nevroutviklingsforstyrrelser klassifiseres som en psykiatrisk diagnose, opplyser Svendsen.

Hun understreker samtidig at diagnosene opptrer ulikt hos ulike personer. Noen har lettere plager, andre store funksjonsnedsettelser. 

Men veldig ofte trengs ulik grad av tilrettelegging i arbeidslivet. 

Psykologspesialist Jon Fiske er avdelingsdirektør i Nav Øst-Viken.

Han mener hovedutfordringen i arbeidslivet nå er at stadig flere blir stående varig utenfor, og synes særlig økningen av unge uføre med ulike psykiske utfordringer er urovekkende.

De som havner utenfor arbeidsliv og utdanning får mindre mestringserfaringer, og det igjen forsterker deres psykiske vansker, sier psykologen. 

– De siste rapportene viser at folk med nevroutviklingsforstyrrelser, og særlig med ADHD og innen autismespekteret, også kan erfare dette. De som står lenge på sykemelding eller på arbeidsavklaringspenger, har større risiko for varig utenforskap.

Som psykolog i Nav kartlegger Fiske og kollegaene folks ressurser for å få fram deres talenter.

Målet er å finne arbeidsoppgaver de mestrer særlig godt, og dukker det opp utfordringer, kan Navs psykologer hjelpe til med å anbefale nødvendig tilrettelegging.

– Folk kan uavhengig av diagnoser ha mange ressurser innenfor bestemte områder, som kan komme til nytte i mange bedrifter, understreker Fiske.

Nav inngår samarbeidsavtaler med arbeidsgivere som vil være inkluderingsbedrifter, noe som betyr at de i samarbeid med Nav kan tilrettelegge for folk med ulike behov. 

Aktuelt: Tusenvis av jobbsøkere blir aldri kalt inn til intervju – men noen arbeidsplasser er åpnere enn andre

– Vi må normalisere og endre holdninger

Nav kan gå inn med inkluderingstilskudd for å opprette eksempelvis en mentorordning, eller lønnstilskudd for den ansatte.

Slike tilskudd kan sikre at de kan ta inn folk med utfordringer, forteller psykologen. 

– Mye av dette handler også om å lære opp bedrifter til å ta inn folk med noen utfordringer, men som likevel kan fungere bra som arbeidstakere. Ingen av oss fungerer likt på alle områder, påpeker Fiske.

– Vi må blant annet bidra til å normalisere og endre holdninger hos oss alle, med tanke på hva det eksempelvis innebærer å ha en utviklingsforstyrrelse, mener psykologen i Nav.

Elin Svendsen trekker fram at kunnskap om hva funksjonsnedsettelsen er og dialogen med den ansatte, er svært grunnleggende. 

– Ikke alle forteller selv at de trenger tilrettelegging og hjelp, sier Svendsen.

Hun er tydelig på at å tilrettelegge godt også gagner arbeidstakere uten diagnoser.

Arbeidsgiver har etter Arbeidsmiljølovens paragraf 4-6 en tilretteleggingsplikt for ansatte med nedsatt funksjonsevne, og den strekker seg et stykke. 

– Ved behov utover dette, har Nav ulike virkemidler som for eksempel tekniske hjelpemidler og veiledning om tilrettelegging av arbeidsplassen. Lokalt Nav-kontor eller Nav Hjelpemiddelsentral i ditt fylke kan gi mer informasjon, opplyser seniorrådgiveren.

Åtte tips til god tilrettelegging

1. Hvordan blir beskjeder gitt? Måten vi snakker sammen på betyr mye. Er dialogen god og tydelig? 

2. Organisering av arbeidshverdagen: Forventningsavklaring, hva skal gjøres? Hvem har ansvaret? Hva skal brukes i arbeidet?

3. Struktur: Er det mulig for eksempel å dele opp arbeidsdagen i bolker? Del opp en arbeidsprosess i mindre og overkommelige oppgaver. 

4. Kontaktperson og mentor: Hvem er min nærmeste når det ikke er sjefen jeg trenger å snakke med?

5. Møter: Ha en klar agenda for møtet på forhånd. Skriv referat fra møter, slik at det er mulig å lese seg opp og repetere i etterkant. 

6. Forutsigbarhet i arbeidsdagen: Særlig for en med autisme vil uforutsette avvik i dagen være vanskelig å håndtere.

7. Pauser: Finnes et rom på jobb der det er mulig å skjerme seg for uro, eller finnes en mulighet for fysisk aktivitet eller avbrekk i arbeidet, hvis utfordringen er indre uro?

8. Gi mestring: Gå inn for god instruksjon og feilfri læring, og ikke en «prøve og feile»-kultur som kan skape frustrasjon.  

Kilde: Elin Svendsen/«Arbeidssøkere med Asperger syndrom»

Jobb og uførhet

• Det var per desember 2023 registrert 366.600 mottakere av uføretrygd, en økning på 2200 personer siden utgangen av 2022. Uføreandelen gikk noe ned for dem over 45 år, men var nokså stabil for dem under 45 år, sammenliknet med året før.

• Det er flest unge uføre med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (67,8 prosent). De mest brukte enkeltdiagnosene blant unge med uføretrygd: «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» og i hovedsak autisme og Aspergers syndrom.

• Flere kvinner enn menn er uføre og mottar uføretrygd. Det er fylkesvise forskjeller når det gjelder uføretrygd. 

Kilde: Nav/Notatet «Utviklingen i uføretrygd 2023»

Warning
Annonse
Annonse

Åtte tips til god tilrettelegging

1. Hvordan blir beskjeder gitt? Måten vi snakker sammen på betyr mye. Er dialogen god og tydelig? 

2. Organisering av arbeidshverdagen: Forventningsavklaring, hva skal gjøres? Hvem har ansvaret? Hva skal brukes i arbeidet?

3. Struktur: Er det mulig for eksempel å dele opp arbeidsdagen i bolker? Del opp en arbeidsprosess i mindre og overkommelige oppgaver. 

4. Kontaktperson og mentor: Hvem er min nærmeste når det ikke er sjefen jeg trenger å snakke med?

5. Møter: Ha en klar agenda for møtet på forhånd. Skriv referat fra møter, slik at det er mulig å lese seg opp og repetere i etterkant. 

6. Forutsigbarhet i arbeidsdagen: Særlig for en med autisme vil uforutsette avvik i dagen være vanskelig å håndtere.

7. Pauser: Finnes et rom på jobb der det er mulig å skjerme seg for uro, eller finnes en mulighet for fysisk aktivitet eller avbrekk i arbeidet, hvis utfordringen er indre uro?

8. Gi mestring: Gå inn for god instruksjon og feilfri læring, og ikke en «prøve og feile»-kultur som kan skape frustrasjon.  

Kilde: Elin Svendsen/«Arbeidssøkere med Asperger syndrom»

Jobb og uførhet

• Det var per desember 2023 registrert 366.600 mottakere av uføretrygd, en økning på 2200 personer siden utgangen av 2022. Uføreandelen gikk noe ned for dem over 45 år, men var nokså stabil for dem under 45 år, sammenliknet med året før.

• Det er flest unge uføre med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (67,8 prosent). De mest brukte enkeltdiagnosene blant unge med uføretrygd: «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» og i hovedsak autisme og Aspergers syndrom.

• Flere kvinner enn menn er uføre og mottar uføretrygd. Det er fylkesvise forskjeller når det gjelder uføretrygd. 

Kilde: Nav/Notatet «Utviklingen i uføretrygd 2023»